Såkalt idiopatisk epilepsi er krampeanfall der vi ikke kan finne andre årsaker. Denne typen epilepsi er trolig arvelig, og det er dette det jobbes med å finne ut mer om.

Avlsrådet har vurdert at idiopatisk epilepsi (epilepsi uten kjent årsak) er en sykdom vi ønsker å kartlegge i rasene våre. Årsaken til dette er at sykdommen finnes hos både KV og SV, så langt er vi litt usikre på status hos LV.

Sykdommen vurderes som svært belastende både for hunder og eiere. Derfor ønsket Avlsrådet å bruke ressurser på dette.

Avlsrådet inngikk derfor et samarbeid med professor Frode Lingaas ved Veterinærhøgskolen(NMBU) i 2020.

En forutsetning for å kunne finne gener som er involvert i sykdom, er at det samles inn prøver fra mange syke hunder, og også gamle, friske hunder som aldri har hatt symptomer på epilepsi.

Arbeidet skjer ved at en sammenligner DNA fra syke og friske hunder. Vi må være mest mulig sikre på hundene som skal tas prøve av er hunder med epilepsi grunnet sannsynlig genetisk disposisjon. Prøve i denne sammenhengen er DNA-prøve (blod/svaber/vev) fra hund med sikker diagnose.

Det at epilepsi forekommer hos alle rasene, gjør at vi kan ha synergier mellom rasene. Men selv om det er sannsynlig, er det ingen garanti for at det er samme gen i alle raser. Men uansett vil informasjon om en rase være nyttig for de andre rasene som kontroll.

Det er mottatt ca. 15 prøver i 2020 og 26 prøver i 2021. Prøvene kommer både fra hunder med diagnose epilepsi og friske hunder. Noen av hundene har uklare diagnoser; frisk eller syk, eller for unge til å være sikkert frikjent. Det er også kommet inn prøver fra noen familier, det vil si hunder med epilepsi der det også er også er innhentet prøve av begge foreldre. Dette er svært viktige prøvesett!

Foreløpige resultater

10-12 hunder er sekvensert og danner grunnlag for foreløpige resultater. Så langt gir reultatene grunn til forsiktig optimisme.

Med flere gode prøver fra syke og gamle friske hunder, og ikke minst familier, er det ikke urealistisk at i slutten av 2022 eller 2023 kan det være mulig at det er utviklet en gentest.

Økonomi

Det koster ca. kr. 600 å få tatt prøve hos veterinær og få sendt den inn. Dette må dekkes av den enkelte hundeeier.

Ta med dette skjemaet til veterinæren: Skjema for prøvetaking epilepsi 

Så langt har forskningsprosjektet brukt ca. kr. 100.000 i 2021 på utstyr og analyser. Avlsrådet hadde i 2021 et mindreforbruk på budsjettet, og NVK kunne derfor donere kr. 35.000 kr. til prosjektet. Det er satt av kr. 50.000 til prosjektet på budsjettet for 2022.

Det koster eksempelvis ca. kr. 12.000 å få gjennomført en sekvensering av prøve.

Forskningprosjektet trenger flere prøver

Hvis du har en hund med epilepsi, og ønsker å bidra, kan du få tatt prøve av hunden(e) hos veterinær og sende prøve direkte til NMBU. Bruk skjema som er lagt ut på NVKs hjemmeside, under avlsrådet og valget «skjemaer og dokumenter» i menyen på høyre side.

Skjema: https://vorsteh.no/wp-content/uploads/2020/04/PR%C3%98VETAKING-FORSKNING-epilepsi-Vorsteher.pdf

Følgende prøver er viktig for å komme videre med utvikling av gentest:

• Hunder med epilepsi, i alle aldre. Er det hunder som har hatt epilepsianfall og som går på medisinering, trengs det prøve av disse
• Friske foreldre til hunder med epilepsi. Det kan være mange som har sendt inn prøver fra epilepsihunder, men er foreldrene i live og mulig å få prøve fra?
• Andre gamle, friske hunder. Hunder eldre enn 8 år, og som aldri har hatt epilepsi. Flott hvis det blir tatt blodprøve av slike hvis de er hos dyrlegen i annet ærend.

Minstealder for de gamle, friske er over 8 år, men jo eldre, desto bedre. Det viktigste for klubben denne gangen er å bidra til utvikling av gentest og ikke å skaffe oversikt over hvilke hunder/linjer som er rammet, selv om avlsrådet har stor nytte av det når vi i avlsarbeidet skal  finne gode kombinasjoner.

Kan sende anonyme prøver

Det er mulig å sende prøver direkte til NMBU. Det er også mulig å krysse av dersom en ønsker «anonymitet» for hvilken hund som er prøvetatt. Informasjonen vil da bli behandlet konfidensielt.

Den som sender inn prøve, må koste prøvetaking hos veterinær selv. Det er også mulig å ta prøve fra nylig avdød hund, dersom denne er tilgjengelig.

Håper på mange prøver

NVK håper at mange av dem som har aktuelle hunder, vil bidra i denne dugnaden. Vi ønsker å minne om at dette er et langsiktig arbeid, og at fremdriften er avhengig av hvor mange prøver som kommer inn. Er det få tilfeller, vil det ta lengre tid.

Innsamlede prøver er ikke noen garanti for at en finner et gen, men uten prøver er det HELT sikkert at man ikke finner noe. Og så langt er det som tidligere nevnt, grunn til forsiktig optimisme.

Vil du vite mer om forskningen? Les presentasjonen fra Frode Lingaas på vorsteh.no: https://vorsteh.no/epilepsi-hos-vorsteh-send-inn-prove/

Her er hans foredrag:

https://vorsteh.no/wp-content/uploads/2020/03/Moderne-DNA-baserte-metoder-Norsk-vorstehhund-klubb-20200207_oppsummering.pdf

Avlsrådet

Avlsrådet vil gjerne ha beskjed om forekomst av epilepsi i våre raser. Avlsrådet kan også svare på spørsmål eller gi råd.  Ta kontakt på avl@vorsteh.no.

Leder i Avlsrådet er Tone Jorde, tonejorde@gmail.com.

Mer om epilepsi:

Epilepsi er komplisert å jobbe med i avlssammenheng, fordi dette ikke er én sykdom, men tvert imot et symptom-kompleks som kan ha opphav i andre sykdommer. Såkalt idiopatisk epilepsi er krampeanfall der vi ikke kan finne andre årsaker. Denne typen epilepsi er trolig arvelig, og det er dette det jobbes med å finne ut mer om.

I avl må man balansere mellom mange ulike hensyn. Vi har derfor laget avlskriterier for å medvirke til at det avles på de «riktige» hundene.

Som dere vet er det krav til jaktegenskaper, eksteriør, og HD. I tillegg krav til gemytt og et spesifikt helsekrav;  fri for vWD, i tillegg til at hundene skal være friske.  Det er svært viktig å opprettholde en bred nok avlsbase for å unngå å avle oss inn i problemer. Det er med andre ord viktig å ikke utelukke for mange hunder fra avl, da dette på sikt vil skape større problemer med sykdom.

I vår avlsplan, RAS, kan dere lese at:

Forekomst av helseproblemer, sykdommer og/eller defekter

….

Andre sykdommer/defekter som er observert i rasen er korsbåndskader, tannfeil, entropion/ektropion, kryptorchisme, osteochondrose, epilepsiog halefeil. Avlsrådet overvåker dette og har fokus på å avle frem friske og sunne hunder og søke å unngå å kombinere to hunder/linjer som har de samme problemene.

Som dere ser er strategien for sykdommer som vi har i rasen, å unngå å koble sammen hunder med samme problem i nær slekt (første-ledds slektninger) En hund som har et kullsøsken med epilepsi er ikke utelukket fra avl, men vi må unngå å kombinere en slik hund med en annen hund som også har nær slektning med epilepsi. På samme måte vil vi unngå å koble to hunder som har allergi i nær slekt. Hvis vi skal utelukke alle hunder med arvelig sykdom i nær slekt, enten det er OCD, kneskader eller ulike allergier, vil vi utelukke en uforholdsmessig stor del av avlsbasen. Dette er derfor ikke gunstig, men det er viktig at alle hunder det avles på selv er friske.

For raser som er tallmessig store, kan en tillate seg å ha strengere avlskriterier, for eksempel å utelukke hunder med arvelig sykdom i slekta. For små populasjoner er det svært viktig at vi ikke mister genetisk variasjon, da mister vi også mulighet til å få avlsmessig fremgang. Dette er med andre ord en balansegang.

Når det gjelder epilepsi så er dette som sagt en vanskelig sykdom å «jobbe» med i avlssammenheng grunnet uklar arvegang og at ikke alle epilepsitilfeller er arvelige. Vi mener derfor at i dagens situasjon med  ukjent omfang og ukjent arvegang vil det være uklokt å utelukke hunder med epilepsi i slekta fra avl.

Oppfordringen må være å sende inn prøver av syke hunder og slektninger slik at vi på sikt kan få mer kunnskap om dette.