I år hadde værgudene gitt oss mye snø, som gjorde forholdene svært krevende for hundene, og også førerne.

På lørdag hadde vi strålende sol og fin temperatur. Lørdags kveld begynte det å snø, og vi fikk påfyll av mer lett snø slik at søndagens forhold ble like krevende.

Deltakerene på samlinga var en god blanding av nybegynnere og mer erfarne, både hunder og eiere. Vi var totalt 16 personer med på samlinga, og 19 hunder.

Instruktører for helga var Ole-Erik Furuheim og Violet Andersen. Stor takk til dem for at de velvillig stilte opp og gjorde helga både lærerik og interessant. Typisk tema var vindbruk og reviering, føring av hund i terrenget, forklaring av ord og uttrykk innen hundesporten m.m.

Formell oppstart var fredag klokken 20. Ole-Erik sto for den faglige delen av samlingen, og han dro oss igjennom grunndressurteori og om føring av hund i fjell.

Ole-Erik og Violet delte deltakerne opp i to partier, med utgangspunkt i hva hver og en av oss hadde presentert som problemstillinger, erfaringsgrunnlag og ønsker.

Partiet til Violet brukte hele dagen i terrenget, mens partiet til Ole-Erik tok lunchen på hytta, før de dro ut på en ettermiddagsøkt.

Det var dessverre veldig få fuglesituasjoner partiene var i, det var også vanskelig å få trent godt på søksformat og reviering grunnet de krevende forholdene. Med unghunder er det viktig å la ting gå i et naturlig tempo, og ikke presse for mye. Slipptiden ble avpasset forholdene.

Lørdag kveld var det tid fellesmåltid i festsalen på Låa. Sondov og Ingrid serverte nydelig lokalprodusert mat av råvarer fra sine nærområder. Etter forrett, hovedrett og dessert tok Violet og Espen en gjennomgang av dagens hendelser og oppsummerte prestasjoner til både hunder og førere.

På søndag hadde vi satt sammen nye partier, og med fulle energilager basket vi oss ut i løssnøen igjen. Partiene hadde noe mer fugl totalt sett, men det var de færreste hunder som kom i fugl dessverre.

Klubben har fått positive tilbakemeldinger fra deltakere som har fått nyttig instruksjon til sine hunder og til seg selv. Selv om det var lite fuglesituasjoner fikk mange et godt utbytte av å gå i parti med andre hunder, observere og lære av hverandre, styre hunden i terrenget, selvstendighet i samslipp og prestere og levere i krevende forhold, for å nevne noen tilbakemeldinger.

På vegne av Vestfold/Telemark Vorstehhundklubb
Espen Halvorsen