Fredag 10.02.17 møttes avlsrådets medlemmer på Arlanda for å ha et møte med det svenske avlsrådet. Her skulle det diskuteres jaktlige egenskaper, helse og organisering. Fredagskvelden ble (etter lette forsinkelser fra Gardermoen) brukt til innlosjering og sosial interaksjon slik at grunnlaget for gode meningsutvekslinger var lagt til lørdag. Den norske bastionen bestod av hele strihårs-rådet, Helge Heimstad, Kai Rune Johannesen, og Anne-Grete Langeland fra korthårsrådet. De resterende kunne dessverre ikke komme av ulike årsaker.

En God Start

Lørdag startet med en god frokost og svart kaffe før vi ble geleidet inn til møterommet booket av Malin Nyström, KLM-entusiast og fungerende sammenkallende leder i det svenske avlsrådet. Til stede var i tillegg til den norske bastionen og ovennevnte; Saila Suorsa fra strihårsiden og Helena Thulin fra korthårsiden. Etter uformelle introduksjoner ble dagens agenda igangsatt og det ble informert litt om forskjeller mellom SVK og NVK. Det viser seg at det meste er veldig likt i Norge og Sverige, men svenskene har ikke helt samme oppbygningen av organisasjonen. I tillegg forvalter SVK hele syv raser, mens NVK «bare» har tre.

Når det kommer til de ulike avlsrådenes funksjon er det noen forskjeller, der avlsrådet i Norge består av tre medlemmer i de to største rasene har svenskene bare en avlsrådgiver. I tillegg er det forskjell i ordlyden omkring parringer. I Norge har vi operert med «godkjente parringer» og «andre parringer», i Sverige har de «parringer som oppfyller SVK’s avlsmål». Dette ble diskutert litt rundt, og man kom fram til at svenskenes ordlyd nok er bedre mtp ikke å framstille avlsrådet som et allvitende organ som skal bestemme avlsretningen i rasen, for det er vi absolutt ikke.

Statistikk og Helse

Videre gikk vi gjennom statistikk for rasene: antall registeringer, helse, utvikling og mål i jaktegenskaper. I Sverige som i Norge har man de siste årene sett fallende tall mht registreringer. Det kom også fram nye opplysninger om helse. I Sverige har man sett individer hos strihår med en sykdom kalt CMO – craniomandibulare osteopati. Dette er en arvelig kjevesykdom som fører til økt beinvekst spesielt i kjeven hos unge hunder. En annen sykdom som ble diskutert litt rundt var VW hos korthår.
HD-trenden i Sverige er dessverre verre enn hos oss i Norge, de har lavere røntgingstall og man ser andelen B- og C-hofter øker. Dette ser vi også i Norge, men har foreløpig noe bedre røntgingstall. Det ble ytret ønske om å kunne samarbeide bedre på dette området, og svenskene var meget interessert i HD-indeksen vår. Hva er det? Hvilke hensyn tas, hvordan kan man bruke den osv. Her kom man inn på at man gjerne skulle hatt full åpenhet rundt stamtavlene og helse på tvers av landegrensene, og man foreslo å kunne presse litt på kennelklubbene for å innføre felles indekser, slik at det blir lettere å sammenligne helsestatus på tvers av landegrensene, gjerne i hele Norden.

Indekser utarbeides ved hjelp av en modell kalt BLUP-Animal model og kjøres i en software kalt ASREML.

Videre gikk samtalene over på hvordan vi avprøver våre hunder i de to landene, og hvilke egenskaper som vektlegges. I Norge er karaktersystemet for fart slik at høyeste karakter er best. I Sverige går skalaen fra 1-5 men 4 er det beste. Kan man få for mye fart? Morsom diskusjon der konklusjonen ble at så lenge det ikke går utover andre viktige egenskaper som viltfinnerevne, samarbeid, førighet osv – så kan det vel ikke bli for mye fart?

Til tross for ikke helt fullt mannskap fra begge leirer ble dette et vellykket møte. Problemer med samarbeid ble identifisert og mulige løsninger funnet. Vi får prøve å opprettholde kontakten og drive samarbeidet videre, et nytt møte med ny agenda er også ingen dum ide. Vi ser fram til videre samarbeid med naboene over grensa.