Avlsseminar 2015

Avlsseminar 2015

Deltakerne på NVKs store avlsseminar på Gardermoen 7.-8. november 2015 fikk bruke to hele dager på å snakke om vorstehrasene og hvordan vi skal avle fram bedre hunder. Det ble også tid til bursdagsfeiring.

45 personer var påmeldt seminaret. Det varierte fra sentrale tillitsvalgte, til oppdrettere og ganske ferske hundeeiere. Interessen for å finne ut hvordan vi best og raskest kan skaffe oss enda bedre hunder, forente oss.

Avlsrådet hadde lagt opp til et omfattende og spennende program. Nå skulle avlens hemmeligheter avsløres!

Kai-Rune Johannessen Foto: SKH
Kai-Rune Johannessen Foto: SKH

Listen over kunnskapsrike foredragsholdere var lang, og det var en spent og blid avlsrådsleder, Kai-Rune Johannessen, som ønsket velkommen.

Stedet var Gardermoen Airport hotell, hvor alt var lagt til rette for et vellykket seminar. Lekker mat, god kaffe og stadig påfyll av kaker og frukt var populært. Men aller mest populært var softis-maskinen som til og med hang seg opp for en særdeles lykkelig deltaker.

Skryt til NVK

Først ut lørdag var Odd Vangen fra NMBU. Han er professor i husdyravl og genetikk ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Han snakket om prinsippene bak avlsarbeidet, og ga oss en innføring i begreper, systemer, mål og tiltak.

Han åpnet med å si at NVK “har blitt holdt fram som en raseklubb med avlsfaglig riktig avlsarbeid”.

Vangen pekte på at våre raser har bruksformål der eksteriør er en funksjon av bruksområdet og ikke et utstillingsmål i seg selv, og at klubben allerede på 80-tallet hadde gjort genetiske analyser av bruksegenskaper.

Vangen påpekte at avlsfaglig arbeid er en komplisert materie, men at fordelene ved å bruke avlsverdier gir mer presis seleksjon, særlig for egenskaper som er lite arvelige. Han pekte også på at slikt avlsarbeid også vil gi høyere total avlsframgang og balansert framgang for alle egenskaper.

Tveegget sverd

Odd Vangen fortsatte:

Det er et tveegget sverd å selektere for hardt fordi det fører til innavl og potensielle problemer som innavlsdepresjon (lavere fruktbarhet, problematisk adferd osv.). Kunsten er å balansere og finne det optimale.

I dag må vi stole på tre kilder når et gjelder input til avlsverdiene: Jaktprøver, utstillingfsresultater og HD-avlesninger. Utover testing for enkeltsykdommer er det i dag begrensede muligheter til å avle på helse.

– Dersom alle hunder hadde hatt et helsekort med alle opplysninger (slik som i moderne husdyravl), hadde det vært en helt annen mulighet til å avle på helse.

Men Vangen pekte også på faren ved å bruke for få hunder i avlen, og at seleksjonen som gjøres må balanseres mot genetisk bredde.

– Jo mindre rasen er, desto viktigere er bredde i avlen, påpekte han.

Han pekte på raseklubbene som nøkkelen. Det er den som må balansere eksteriør, bruksegenskaper, gemytt, helse, fruktbarhet. For å bli et godt styringsverktøy må det være mer enn 17. mai-ønsker, sa han.

– Tenk på helse og gemytt

Etter Vangens foredrag var det Anette Krogenæs’ tur. Hun er veterinær og førsteamanuensis ved NMBU (Veterinærhøyskolen).

Hun tok utgangspunkt i NKKS avlsstrategi, etiske regler og raseklubbenes avlskrav, og rådet alle til å følge dem for å nå målet om psykisk og fysisk friske dyr.

Hun pekte på at vorsteh er en forholdsvis frisk rase med god fruktbarhet.

Krognæs’ avlsutning: “Tenk på helse og gemytt. Jakt VET jeg at dere tenker på!”

Les mer: Anette Krognenæs’ foredrag: Hundens reproduksjonsorganer

Erfaren oppdretter med magefølelse

Neste kvinne ut var Anne Grete Langeland som har drevet med hund siden 1971, og har oppdrettet 27 kull i Kennel Rugdelia.

Mange priser og vellykkede parringer senere fremhevet hun likevel magefølelsen som helt sentral.

Hun pekte også på en rekke myter innen hundeavl, og at en oppdretter må balansere egne mål med klubbens mål. Gjennom alle år har Rugdelia-oppdrettet lagt stor vekt på å hente nytt genmateriale fra utlandet.

– Jeg ønsker å bidra til bedring av rasen. Skal jeg avle på en hund, må jeg mene at den tilhører de beste 50 prosentene av populasjonen. En topp tispelinje er alltid basis. Ut fra det eksperimenterer jeg heller med ulike hannhunder. Men jeg må innrømme at vi ikke alltid treffer.

Ærlighet og kjærlighet i avl

Langeland fremhevet ærlighet i avlen som viktig, særlig om de negative sidene. Etter hvert kull vurderer hun: Var kullet et pluss for rasen?

– Egenskapene må deles opp. Jeg vurderer for eksempel stressnivå, evnen til å finne ro, hvor sosial hunden er, om den piper, tygger ting i stykker, maser osv.

Men å avgjøre hva som er arv og hva som er miljø er vanskelig. Enkelte hundeeiere får jo alltid stresshunder …

Hun pekte også på at de jaktlige egenskapene er mangfoldige og at en oppdretter må vurdere mer enn bare viltfinnerevne og jaktlyst. Hodeføring, sporinteresse, samarbeid, dresserbarhet, jagelyst, drepelyst. hårviltbegjær, vannpasjon, reis og sekundering står på hennes liste.

For egen del oppsummerte hun slik:

– Kjærlighet til rasen og den gode hund, er den beste drivkraften!

– Farlig med for strenge helsekrav

Kim Bellamy som er veterinær og avlskontakt i NKK, snakket om helse i hundeavlen.

Hun påpekte at det er NVK som har avlsansvaret for rasene våre. Selv om NKK også registerer valper avlet fram utenom NVKs krav, så anbefalte hun oppdrettere å følge raseklubbens krav.

Men Bellamy advarte også mot for strenge krav til f.eks. helsetester fordi det kan føre til at det blir født flere kull som ikke kan registreres.

– Det kan føre til at avkommet ikke kan brukes i avl, og at klubben mister kontroll over genmaterialet, påpekte hun.

Hun pekte også på NKKS anbefaling om at et avlsprogram ikke må utelukke mer enn 50 prosent av rasen.

– Ved utelukke for mange, minskes avlsbredden. Genetisk variasjon er viktig både for individene og for rasen. Stor genetisk variasjon er et mål i seg selv, understreket Bellamy.

Hun fremhevet at stor genetisk bredde reduserer sannsynligheten for recessiv (ikke-dominante gener) sykdom, og at det både gir sunnere valper og større mulighet i fremtiden til å gjøre seleksjon.

– Problemgener er ofte ressesive, og det er mange flere bærere enn man tror. Dermed bør man bruke nære slektninger med forsiktighet og unngå linjeavl.

Hun anbefalte følgende tiltalk:

  • Bruk flere avlsdyr (tisper og hanner)
  • Unngå for strenge regler
  • Fokuser på å begrense de sykdommene som har mest å si for hundens velferd

Mentaltester

Søndag morgen skulle det handle om hundenes mentale egenskaper og disses betydning i avlsarbeidet. Claes Hemberg snakket om ulike mentale tester man kan bruke på hunder, og fprtalte om en mentaltest som var i bruk i svenske vorstehklubben fra 1996 til 2008. Rundt 600 hunder ble testet, men kostnadene ved å drifte en egen database ble for store. Nå anbefaler den svenske voestehklubben kennelklubbens test for alle raser.

– Felles for alle slike tester er at det er en løype, hvor hunden utsettes for ulike problemer som den skal løse, sa han.

Mentaltester er ikke et krav, men en mulighet til å finne ut mer om hundens egenskaper. Mange hundeeiere blir overrasket, i både positiv og negativ retning, fortalte han.

– Jeg mener bestemt at det er en tett sammenheng mellomn gode mentale egenskaper og en god jakthund, sa han.

Han listet opp disse egenskapene som viktigst:

  • Hunden må være positiv til nye folk
  • Lekenhet, det må være kult å jobbe
  • Hunden må ha lyst til å forfølge og hente et bytte
  • Temperament: Balanse mellom å ta inn inntrykk og å finne ro
  • Ikke for hard/ikke for myk, enkel å dressere
  • Mot og selvtillit til å løse oppgaver
  • Ikke for skarp/aggressiv
  • Nervesterk. Vedvarende stress kan føre til aggresjon.
  • Tåle skudd. Skuddreddhet kan avsløre akkumulert stress.

Hemberg påpekte at det gjelder å finne balansen: verken for mye eller for lite av ulike egenskaper.

– Det siste jeg vil ha er skarpe, redde hunder, eller veldig livlige, nervøse hunder. Det siste kan føre til et enormt stress kombinert med f.eks stor jaktlyst, sa Hemberg avslutningsvis.

Indeksenes hemmelighet

Jørgen Ødegård redegjør for indekssystsmet på NVks avlsseminar 2015.
Jørgen Ødegård redegjør for indekssystsmet på NVks avlsseminar 2015.

Siste punkt på programmet var ideksenes “yppersteprest”, avlsforsker Jørgen Ødegård, som er mannen som foretar ideksberegningene i NVK.

Han åpnet friskt:

– Miljø er viktigere enn arv. Jeg vil si at miljøet, dvs eierne, står for 80 prosent av det resultatet vi ser. Men skal vi ha framgang, må vi konsentere oss om det vi KAN påvirke, nemlig avlen. Da kan vi oppnå varig bedring også for de som ikke er så kvalifiserte, sa han.

Ødegård om effekten av å ha en flink eier/fører: Godt trente hunder er generelt overvurderte. Dårlig trente hunder er undervurderte!

Ødegård pekte på at all avl kan få store konsekvenser bare man holder på lenge, men at indeksbasert avl vil gi raskere resultater.

Ødegård har pønsket ut en komplisert modell for å kunneforhåndsberegne avlsverdien til nye hunder basert på en rekke slektningers oppnådde resultater: Men det er viktig å vite at indekser “ikke er sannheten, men det beste estimatet vi har”.

– Vi vil aldri treffe eksakt. Miljøet er tross alt viktigere, og vi må hele tiden sjekke med faktisk oppnådde resultater og justere. Indekser hjelper heller ikke hvis det ikke fører til endret bruk av avlsdyr, det vil si hvis de ikke brukes i avlen, sa han.

– Problemet er å synliggjøre framgangen. Når rasen bedres, forbedres også snittet, som er utgangspunkt for indeksene. Det vil si at en hund som får 100 i dag, er bedre enn en som ville fått 100 for 5 år siden. Men det er vanskelig å forstå hvis man ikke setter seg inn i systemet.

– En annen måte å synliggjøre fremgangen for rasen på, er at gamle avlsdyr får fallende indekser. Det er det mange som reagerer på, men er faktisk et mål på at rasen er i fremgang, selv om det kan være sårt for enkelte, sa han.

Utenlandske hunder

Ødegård fikk mange spørsmål om bruk av utenlandske hunder. De starter med indekser under snittet, selv om oppdrettere som bruker dem trolig velger dyr som har fremragende egenskaper.

– Ja, bruk av utenlandske hunder faller ugunstig ut. De starter med et kjempehandicap, og vil dra med seg dette en god stund, innrømmet han.

Han forklarte at avkom etter importhunder må gå ganske mange starter, og at det må gjelder mange valper, før handicappet oppheves, men at problemnet også vil vedvare.

– Avkom etter importerte hunder vil uansett slite med å få gode indekser, fastslo han.

Han pekte på at i familier med mange importhunder, viser indekssystemet ikke fremgang.

Ødegård sa han har har anbefalt at data fra importhunder “ikke blir publisert”. Men han sa ikke klart om han mente at de ikke burde brukes, eller om de bare ikke skulle offentliggjøres.

Avlsrådets time

Avslutningsvis var det avlsrådets time og åpent for mange spørsmål. Der fikk Avlsrådet masse skryt for tiltaket og arrangementet.

Mange etterspurte mer og lettere tilgjengelig informasjon om indekssystemet, både når det gjelder hensikten, hvordan systemet fungerer og resutater. En statusrapport eller løypemelding ble også etterlyst når det gjelder graden av fremgang i avlsarbeidet.

Gruppearbeidet dagen før viste at flere av gruppene mente at reviering burde tas inn i indeksberegningene. Det er mulig å gjøre ganske raskt, sa avlsrådets leder Kai-Rune Johannessen, siden dette er verdier som allerede registreres på jaktprøvene.

“Neste gang”

Det ble også pekt på at NVK bør ha tettere kontakt med dommere og være tilstede på dommerkonferanser for å kunne øke kunnskapene om NVKs avlsstrategi og våre raser.

Kai-Rune oppsummerte avlsseminaret slik: En “utelukkende positiv opplevelse”.

– Her er det mye engasjement, og avlsrådet har fått mye å gjøre. Neste gang – for vi håper det blir en neste gang – håper vi på flere påmeldinger, særlig flere fra aktive hundeeiere og oppdrettere.

Luftig gratulasjon

Ikke å forglemme: NVK-leder Tore Kallekleiv fylte 61 år søndag, og ble behørig hyllet med sang og svev.