I det siste har kvinnefrigjøring reversert et par hundre år på enkelte områder, og igjen definerer vi kvinner oss selv etter vår manns tittel. Både Pilotfrue og Fotballfrue har det til felles at de vet å informere oss hva mannen deres jobber med. Og at de begge kan skrive. Så da arrangøren av årets NM-skog så seg rundt etter noen som kunne skrive litt om helga var det ikke rart at de fant meg, jaktprøvedommerfruen, eller Dommerfrue, for korthets skyld. Jeg er nok enda litt usikker på tittelen. Og skrivekyndigheten. Men jeg har hatt det så trivelig her at jeg plikter å prøve.

Årets NM-Skog arrangeres av Norsk vorstehhundklubb, avdeling Trøndelag. Norsk vorstehhundklubb ble stiftet på Engebret cafe den 28. januar 1935. På konstitueringsmøtet var det 25 menn og to kvinner. Det var nok mer de bemidlede som fikk lov å bli medlem på den tiden, men klubben hadde funnet plass til ett medlem fra Hamar, Høie, samt ingeniør Aass fra Trondhjem allerede i sin spede begynnelse. Som vorstehlekmann, eller -lekkvinne, har jeg forstått at vorstehhunden er en veldig allsidig hund, egnet til både jakt, hundekjøring og kløving.

Arrangementet skulle i år foregå på Songli gård i Orkdal. Gården har en lang og ærverdig tradisjon for jakt og fiske. Det var Christian Thams som kjøpte opp og samlet området rundt Songli gård rundt 1900. Området ble brukt til skogsbruk, og det ble ganske så snart også Thams sitt jaktparadis. Han stiftet i 1907 Songli jaktklub aktieselskap, og landets aller første jaktprøve for stående fuglehunder ble arrangert i disse terrengene. Årets NM Skog foregår altså på historisk grunn.

Det er nok en ære å få være finaledommer på NM-skog, så familien hjemme er glad for at det ikke var barndåp, konfirmasjon eller bryllup denne helga. Og fordi det ikke var det, spurte Dommerfrue om å få være med. Undertegnede hadde aldri vært med på skogsfuglprøve før, og tenkte at dette kunne bli lærerikt. Arrangementskomiteen var rause nok til at Jørn kunne komme med +1, så etter en lang togtur og litt mindre lang biltur kom vi ned til Songli torsdag ettermiddag. Det var ikke kommet så mange deltagere enda, men dommerne ramlet inn i løpet av ettermiddagen, og det første dommermøtet ble holdt på fredag morgen før opprop.

Ordfører i Orkland, Oddbjørn Bang holdt en velkomsttale etter vi hadde sunget nasjonalsangen. Også Jernbanens mannskor skulle kommet og sunget for oss, men Covid-19 og smittefare gjorde at denne delen av arrangementet uteble.

Så bar det ut i terrenget for alle de 12 kvalifiseringspartiene. Undertegnede ble med dommermannens parti. Det var en trivelig gjeng som dro til skogs i kjempefint vær. Det nærmeste vi kom et fuglearbeid fredag var derimot at det ble hørt vingeslag i skogen. Så på vårt parti gikk tre videre på søk. Totalt ble det 14 premier på de 12 kvalikpartiene i skogen på fredag.

Dommerfrue lærte fort at skogsfuglprøve ikke er en like publikumsvennlig sport som høyfjellsprøve. I så tett skog som vi oppholdt oss i den dagen var det sjelden vi så hund på jakt i det hele tatt. De gangene vi gjorde det var det nødvendigvis når hunden jaktet bak føreren. Og det er ikke alltid så imponerende bra, har jeg forstått. Tiden min ble brukt til å følge ryggen til fører, kjentmann og dommeren, livredd for å gå meg bort og bli borte for godt i de trønderske skoger. Noe innebygd skogskompass har jeg visst ikke.

Men skogsfuglprøve ga mersmak, det.

Dommerfrue var også misunnelig på partiets eldste deltager på 78 år. Med sine 30 år eldre enn meg burde nok Gunnar Handberg se litt mer utslitt og grå ut på slutten av dagen. Det er helt tydelig at jakt og -prøvesporten er en sunn idrett.

Lørdag dro det ut seks semifinalepartier, to skogsfuglpartier og ett fullkombinertsparti. Været var ganske så bra for de aller fleste, men jeg har hørt at det regnet relativt mye nede i Budalen, terrenget som var lengst borte fra sekretariatet.

Skogsterrenget jeg fikk være med på lørdag var mer åpent enn dagen før, og det var gøy å få se hundene foran ute på jakt. Før siste slipp hadde vi derimot ikke hatt noe fuglearbeid på partiet. På det tidspunktet var det fire hunder igjen. Det er nok ingen gøyal opplevelse å sende tre av fire videre kun på søk, så dommeren kommenterte til førerne at det kunne vært ok om hundene gjorde det lettere for ham i siste slipp. Og slik ble det. Det ble tilslutt ett stort orrfuglkull som avgjorde skjebnen til tre av hundene i det siste slippet. Etter at første hund nektet å reise, og andre hund ble for ivrig etter reis, var det tilslutt engelsksetter Varg med fører Håvard Lutdal som fikk seg et fuglarbeid, og 1. premie NM-skog semifinale. Totalt to hunder videre fra vårt parti.

Totalt på lørdag ble det fem premier i NM semifinale, en premie på skogsfuglprøven og en 1. AK  på fullkombinertpartiet. 16 hunder gikk videre til finale på søndag. Pr. skrivende stund er denne enda ikke ferdig.

Deltagerne på jaktprøvene på Songli før i tiden var engelske lorder. De kom reisende over med jakthundene, som senere gjerne ble stallet hos bønder i Orkdal over vinteren. Nok også til bøndenes glede, som gjerne tok inntekter der de kunne. Det var et stort tjenerskap her på den tiden. Engelske lorder skulle nok bo standsmessig. Nå for tiden ser nok deltagerne på jaktprøve litt mer friluftsliv og litt mindre Lord ut. Men de som arbeider for at NM-skog skal organiseres korrekt, og at deltagere skal få en fin opplevelse gjør en likeså god jobb. De står opp tidlig og arbeider til ganske så sent. Det er mye som skal gjøres. Arrangementet skal gjøres kjent, det skal være lett å melde seg på, penger skal samles inn. De skal ha kontroll på påmeldinger, ventelister, avmeldinger, dommere, mat, drikke og generell ivaretakelse. Informasjonsarbeid, diplomskriving og premiering gjøres fortløpende. Bare parkering før opprop kunne vært en utfordring, men arrangementskomiteen hadde tenkt på det også.

Som gjest på arrangementet har jeg følt meg mer ivaretatt enn jeg hadde krav på. Gjestfriheten har vært gjennomført, og humøret på topp hos alle arrangørene hele tiden.

Så derfor sier jeg, på vegne av oss alle som har vært her, tusen takk til Geir Sve og hele hans gjeng for et godt gjennomført arrangement. Ingen nevnt, ingen glemt.

 

Mvh

Anita Karlsen