Ny kontakt i Finnmark: Petter Kaald

Petter Kaald er valgt til ny distriktskontakt i NVK Finnmark.

Petter jobber i Statens naturoppsyn og er kollega med Alfred Ørjebø som har vært distriktskontakt i Finnmark i en årrekke.

Slik presenterer Petter seg selv:

Jeg er en «søring» som kom til Porsanger i 1988, og siden blitt. Bor nå i Alta, men har arbeidsplassen i Porsanger som naturoppsyn i Statens Naturoppsyn. 60 år og gift med Lisbeth, og vi deler interessen for strihåra, men deler litt på bruksområdene. Jeg er nok jegeren, mens hun er ski/tur-utøveren.

Min første hund var en breton så langt tilbake som i -82. Jeg husker vi ble møtt med negative bemerkninger på min absolutt første prøve. Da var det jo ekstra artig at jeg hadde prøvens beste unghund på den prøven i Vesterålen.

Det gjør at jeg prøver å se hunden, og ikke rasen, selv om SV er noe helt spesielt. Har hatt to pointere og en korthår også, så jeg kan vel ikke kalles en rasefanatiker.

Strihårfolk trenger ingen forklaring på hvorfor man har akkurat den rasen, for maken til allround hund finnes ikke. Og med en med sånn personlighet og sjarm, så det ble det strihåra, og pr. i dag har vi to, Gyda av Lillealm og Jentenes Alma.

Skogsfuglejakt er nok den jaktformen med hund jeg liker best. Spenning, action, krevende for skytter, kŕevende for hund, uforutsigbart … etc. etc.

Det naturlige for oss i nord er å reise til søta bror. Ellers er jeg heldig å ha kontakter i Stockholms-området, etter at jeg tok viltmesterutdanning på Øster Malma i 91-92, så jeg kan trene på feltfugl og jakte kløvvilt som dådyr og villsvin.

Om sommeren må bikkjene følge med på sjøen på fiske etter kveite. Og til fjells i lag med myggen for å lure ørret eller røye.

Jeg er nok ikke den som treffes ofte på jaktprøver, men prøver å være litt aktiv på klubbnivå. Håper at vi kan få litt engasjement blant vorsthereiere her i Vest-Finnmark. Fylket har vært på et vis delt, med hovedsete i øst pga. antall hunder og oppdrettere.

Men mye er jo opp til medlemmene, og hva de ønsker. Jeg har med en vara distriktskontakt, Ole Kristian Elvenes, som og vil være en å kunne bruke for å få til noe felles.

Det blir nok ikke så kjempeambisiøst, men håper å kunne dra i gang en helg på fjellet i treningsterrenget på sensommeren.