Bare 17 år gammel har Karen Othilie Bakke allerede rukket å gjøre seg bemerket i fuglehundmiljøet. På kort tid har hun gått fra å få sin første fuglehund i konfirmasjonsgave til å levere en imponerende sesong med 16 strake førstepremier på apportprøver. Prestasjonene førte også til at Karen og hunden Kovu ble kåret til Årets apporthund i unghundklasse (UK) i NVC-2025. Samtidig har ekvipasjen oppnådd sterke resultater på høyfjellsprøver og blitt et navn mange følger med interesse. Likevel er Karen langt mer opptatt av utvikling enn av resultatlister.

– Jeg tror mye handler om å tørre å være med. Ingen kan alt fra starten, men hvis du er nysgjerrig og villig til å lære, kommer du veldig langt, sier hun.

En konfirmasjonsgave som ble starten på noe stort

Interessen for fuglehunder kom ikke helt tilfeldig. Den begynte hjemme, der jaktinteressen allerede var til stede.

– Pappa hadde lyst til å begynne med jakt igjen. Han hadde vært borti korthåret vorsteh tidligere, og onkelen min hadde også hatt en slik hund. Gjennom dem ble jeg kjent med rasen, og interessen vokste ganske naturlig.

Karen har vært en del av fuglehundmiljøet i rundt fem år, men det var først da hun fikk sin egen hund, Kovu, i konfirmasjonsgave for to år siden, at hobbyen virkelig tok fart. – Det å få sin egen hund gjør at du får et helt annet ansvar. Du er med på hele reisen, fra hverdagslydighet og trening til prøver og jakt. Det har vært utrolig lærerikt.

Kovu har blitt både treningskamerat, konkurransepartner og en viktig del av hverdagen.

Et miljø som løfter hverandre

Når Karen blir spurt om hvem som har hatt størst betydning for utviklingen hennes, kommer svaret raskt. – Oppdretteren til Kovu, Nina Smidtsrød, har betydd veldig mye. Jeg har fått være med henne på mange forskjellige aktiviteter, og jeg lærer utrolig mye hver eneste gang.

Samtidig understreker hun hvor viktig resten av fuglehundmiljøet har vært. – Jeg har blitt tatt veldig godt imot av folk med mye erfaring. De har vært flinke til å dele kunnskap og komme med råd, og det har gjort at jeg hele tiden har utviklet meg. Det setter jeg veldig stor pris på.

Nettopp fellesskapet er noe av det Karen setter aller høyest. – Det beste med livet med fuglehund er at du alltid har noe å gjøre. Enten trener du, reiser på prøver eller møter andre hundefolk. Du blir en del av et miljø hvor mange deler den samme interessen.

Trening handler om små steg og store opplevelser

Etter at Karen begynte på videregående skole har hverdagen blitt travlere, og tiden til hundetrening er ikke alltid like romslig. Likevel prøver hun å gi hundene den variasjonen de trenger.

– Etter at jeg begynte på videregående har det blitt litt mindre tid enn før, men jeg prøver å utnytte den tiden jeg har godt. Fuglehunder trenger både fysisk aktivitet og mental stimulering, så jeg forsøker å variere treningen mest mulig.

For henne er det ikke nødvendigvis de store øyeblikkene som gir mest motivasjon, men den daglige utviklingen. – Det morsomste er å kjenne på mestring. Når du ser at hunden forstår det du har jobbet med, og dere lykkes sammen, er det en utrolig god følelse.

Hun legger heller ikke skjul på at fuglehundtrening kan være krevende. – Du trener jo ofte mot hundens naturlige instinkter. De har enorm jaktlyst, mye motor og en sterk egen vilje. Da må du være tålmodig og konsekvent.

Lydighetstrening er favoritten. – Jeg liker veldig godt å trene lydighet. Det gir et godt grunnlag for alt det andre vi gjør senere.

Når Karen beskriver hva som kjennetegner en god fuglehund, handler det om mer enn premier og resultater.  – For meg er en god fuglehund en hund som jakter ivrig og samarbeider godt ute i terrenget, men som samtidig klarer å være rolig og avbalansert hjemme. Den balansen betyr mye.

Erfaring bygges ute i terrenget

Den første høyfjellsprøven husker Karen godt.

– Vi var heldige med været, og selv om vi kanskje ikke var helt klare, var det utrolig lærerikt. Man lærer så mye bare av å være med. Som de fleste nye prøveførere kjente hun på nervene. – Det er alltid litt nervepirrende første gang. Du vet ikke helt hva som venter, eller hva du skal se etter. Mye handler rett og slett om erfaring. Etter mange starter har hun blitt langt tryggere. – Nå kjenner jeg faktisk veldig lite nerver før start. Hvis det blir en veldig spennende situasjon underveis, kan nervene komme litt da, men ellers føler jeg meg ganske rolig.

Før en konkurransehelg handler forberedelsene først og fremst om å gi hundene de beste forutsetningene.– Jeg passer på at de får hvile godt og at de er godt hydrert dagene før prøven. Da har de de beste forutsetningene når vi skal ut.

Belønningen for målrettet arbeid

Selv om Karen fortsatt er ung, har hun allerede rukket å oppleve flere høydepunkter.

Den største oppturen kom i løpet av en innholdsrik apportsesong.        – Jeg klarte å stille på 16 apportprøver og reiste hjem med 16 førstepremier i unghundklassen. Det er nok noe av det jeg er mest stolt av.

Den sterke sesongen ble også kronet med en ekstra anerkjennelse da Karen og Kovu ble kåret til Årets apporthund i unghundklasse (UK) i NVC – 2025. Utmerkelsen oppsummerte en sommer preget av målrettet trening, et tett samarbeid mellom hund og fører og imponerende stabilitet.

– Det er selvfølgelig utrolig hyggelig å bli lagt merke til, men det viktigste for meg er egentlig å se utviklingen til Kovu og kjenne at vi stadig blir et bedre team. Hun trekker også fram den første førstepremien på høyfjell høst som en opplevelse hun sent vil glemme. – Den betydde veldig mye. Det er ekstra morsomt når arbeidet over lang tid gir resultater.

Men som alle hundeførere har også Karen kjent på motgang. – Det har vært prøver hvor hunden blir altfor tent, og hvor ting bare går helt over stokk og stein. Slike dager kommer innimellom.

Hun mener likevel at motgangen har vært avgjørende for utviklingen. – Jeg har lært at det ikke finnes noen raske løsninger. Det hjelper ikke å prøve å ta snarveier. Bruker du litt lengre tid og bygger et solid grunnlag, får du igjen for det senere.

Blikket er rettet mot nye mål

Mange omtaler Karen som et av de unge talentene i fuglehundsporten. Selv tar hun det med stor ydmykhet.

– Det er selvfølgelig veldig hyggelig å høre, men jeg prøver egentlig bare å gjøre mitt beste og utvikle meg videre.

Hva som har gjort henne god, tror hun handler mer om innstilling enn om medfødte evner. – Jeg tror mye kommer av at jeg har turt å delta. Du lærer enormt mye av å stille på prøver, møte andre og samle erfaring.

Nå er målet å fortsette utviklingen sammen med Kovu. – Jeg vil fortsette å trene godt med Kovu og utvikle oss videre, slik at vi kan hevde oss i klassene etter hvert.

Den store drømmen ligger litt lenger fram. – Det hadde vært utrolig gøy å få prøve seg i VK en dag. Jeg vet at det er et stykke igjen, men det er fint å ha noe å strekke seg etter.

De små øyeblikkene betyr mest

Selv om resultatene er imponerende, er det ikke premiene Karen først tenker på når hun blir spurt om de beste opplevelsene. – De fineste øyeblikkene er egentlig de helt enkle. Når en treningsøkt går akkurat slik du har håpet, og du kan dra hjem med følelsen av at både du og hunden har lykkes. Det er de øyeblikkene jeg setter aller mest pris på.

Til andre unge som vurderer å begynne med fuglehundsporten, har hun en klar oppfordring.

– Bare start. Ikke tenk at du må kunne masse på forhånd. Du møter utrolig mange mennesker som gjerne hjelper deg og deler erfaringene sine.

Hun håper også at miljøet fortsetter å være like inkluderende som det har vært for henne. – Jeg håper unge fortsatt blir tatt like godt imot. Det betyr utrolig mye når man er ny, og det gjør terskelen mye lavere for å fortsette.

Fem raske

Favorittrase: Vorsteh

Høyfjell eller skog: Høyfjell

Beste apportvilt: Orrfugl

Morgen- eller kveldstrening: Morgen

Mest sta – hunden eller du?
– Jeg tror begge er ekstremt sta.

Hvis du ikke hadde drevet med hund – hva hadde du gjort da?

– Da hadde jeg nok brukt enda mer tid på fotball.

 

Med en sterk treningsvilje, gode mentorer rundt seg og et brennende engasjement for sporten er det liten tvil om at Karen Othilie Bakke har mange spennende år foran seg. På bare noen få år har hun gått fra å få sin første fuglehund til å bli kåret til Årets apporthund i UK i NVC- 2025, samtidig som hun leverte en sesong med 16 strake førstepremier. Likevel er det ikke pokaler eller premier som ser ut til å drive henne. Det er gleden over å se Kovu utvikle seg, følelsen av mestring etter en god treningsøkt og fellesskapet i fuglehundmiljøet som motiverer mest.

Med den arbeidsmoralen, nysgjerrigheten og ydmykheten hun allerede viser, er det all grunn til å tro at dette bare er begynnelsen på en spennende reise. Kanskje er drømmen om VK nærmere enn hun selv tror.  Vi ønsker henne selvfølgelig lykke til på reisen mot VK!