Jeg ønsker alle lesere av Fuglehunden et Godt Nytt År. Det tror jeg faktisk at det blir også, i hvert fall for de fleste av oss. Vi har valgt en fantastisk hobby som virkelig gir helsebot. Vi er privilegerte som kan ferdes med hagle og hund og la tankene ”suse av gårde”. De fleste av oss tar dette som en selvfølge, mange mennesker bosetter seg faktisk på egnede steder for å kunne dyrke sin hobby og livsstil. ”Lægen” har i mange sammenhenger uttalt at vi fuglehundfolk, med ”prøvebasillen” intakt, koster samfunnet svært lite. Vi er en populasjon som oftest er veldig friske i kropp og sjel. ”Lægen” har ofte rett.
Da er det også jammen trist å se hvordan enkelte folk har fått sin livskvalitet betydelig forringet etter at ulven, igjen, har gjort sitt inntog i våre grensetrakter. Folk, som har levd på skogen med sine hunder i generasjoner, gir opp. En viden kjent, erfaren harehund-oppdretter jeg møtte, fortalte oppgitt med tårer i øynene: ”man avler da ikke ulvemat”. Jegere, som istedenfor jakt, begynner med modellfly og frimerkesamling. Dette er i mine tanker bare kjempetragisk. Slike personer har virkelig min sympati. Jeg skal ikke her ta stilling til ulvedebatten som raser, men jeg håper virkelig at våre medlemmer får anledning til gjøre de sikringstiltak som er mulig, i en vanskelig situasjon. De fleste som jakter i ulveutsatte områder, bruker GPS på sine hunder. Vi håper det blir anledning til å få benytte GPS, som et sikringstiltak på prøver i utsatte ulveområder fra neste høst. Hvis ikke blir det nok ”kroken på døra” på flere av våre kjære skogsfuglprøver.
En annen ting som opptar fuglehundjegere, i vesentlig grad, er vilttilgangen i de områder vi kan jakte, trene eller arrangere fuglehundprøver. Etter noen magre år, så ser mange av oss en betydelig oppgang i viltbestanden dette året. At predatorer til våre hønsefugler har hatt god tilgang på smågnagere i år, har nok spilt en stor rolle, vil jeg tro. Samtidig meldes det om store revekull og måren mesker seg med mus. Det er grunn til å tro at feite mår og revevalper vil ha noe å spise i vinter også. Det samme gjelder andre skapninger som spiser mus, fugleegg og hønsefugler. Ulv er kanskje positivt for hønsefuglbestanden. Den bruker neppe mye tid på å finne egg eller hønsefugler. Samtidig sørger ulven for betydelig lavere aktivitet i skogen. Både for jegere på to og fire ben…
Vi hører Høyskoledosenten, Torstein Storaas, sine disipler fortelle om rødrev som, noen år, eter opp nesten alle eggene og kyllingene som produseres av hønsefugler. Hvis predasjonen i noen år er rundt 90 %, så behøver en ikke ha eksamen fra Høgskolen i Hedmark for å forstå at dette rammer hønsefuglbestanden, i betydelig grad.
Jeg vil derfor oppfordre absolutt ALLE som er glade i fuglehundsport og jakt, til å drive viltpleie i vinter. Kanskje noen klubber eller jaktkompiser kan arrangere informasjonsmøter om felle-fangst og lignende? Kompetansen ligger ofte i jegermiljø, og kan lokkepipejakt på rev bidra til at vi får ungdommen vekk fra ”dataskjermen”, så kan vi kanskje slå ”to fluer i en smekk”. Rekrutteringen til vår kjære hobby er ikke tilfredsstillende.
Personlig har jeg startet felle-fangst og får faktisk stimulert min jaktiver, til en viss grad, også om vinteren. I mine tilgjengelige vinterterreng har rypebestanden ikke tålt beskatning de siste 10-12 år. Nå får jeg anledning til å lære andre fangstmetoder og en viktig kultur kan bringes videre til ”arveprinsene” i Rugdelias.
En spiss finger kjennes i nakkeregionen : ” Du skriver lederen i en fuglehundklubb,- du er ikke rikssynser og viltforvalter”, innskyter en smug-lesende engasjert kjerring bak skulderen.
NVK har mange meget kompetente tillitsvalgte i klubben, som det er en fornøyelse å samarbeide med. I tillegg har vi mange dyktige hunder og førere som representerer rasene på en forbilledlig måte. Ingen nevnt – ingen glemt. Mange av dere vil bli å se på Distriktskonferansen i Februar og vil der få den annerkjennelse dere så inderlig fortjener. Jeg føler også at klubben har en god dialog med andre samarbeidsklubber og forbund. NVK blir lyttet til, og det er jeg svært fornøyd med, som leder av klubben.
NVK har gjennom målrettet arbeid, over flere år, fått frem tre vorsteh-raser som den norske småviltjeger stadig finner attraktive til allsidig småviltjakt. At klubben har ekvipasjer som hevder seg helt i toppen, både nasjonalt og internasjonalt, er et kvalitetsstempel. Til alle oss andre som ikke nådde helt opp med vorstehhunden dette året vil jeg bare si:
STÅ PÅ, RASEN ER I FREMGANG!
Tore Kallekleiv
Leder NVK.
