Norsk Vorstehhund Klubb bruker, i likhet med en rekke andre fuglehundklubber, indekser utviklet av Jørgen Ødegård. Hensikten er å vurdere hvor egnet hundene er for avl, og hvem de bør matches med.

Avlen tar sikte på å bedre hundens jaktlyst og viltfinnerevne, samt redusere antall tilfeller med HD.

Ødegård begynte å samarbeide med hundeklubbene om å regne ut indekser i 2008. Da hadde han allerede jobbet med avlsberegninger i ni år. Ødegård understreker at den metoden som nå er tatt i bruk for jakthunder, ikke er en ny metode, men basert på de erfaringene som er gjort på andre dyr som det er avlet bevisst på, som storfe, svin  og kylling.

Hva sier indeksene?

Indeksene forteller kun noe om det som vi har data på. Altså verdien «jaktlyst», antallet stander på jaktprøveskjema, og resultatet av HD-avlesingen.

Snittet av rasen til enhver tid er satt til 100. Dersom det er sannsynlig at en hund vil avle valper som er bedre enn rasens gjennomsnitt, er tallet høyere enn 100. 

For å finne ut om en hund vil avle bra, er det mer enn hundens egne resultater som må tas med i beregningene. Er hunden din den eneste i sitt kull som finner fugl på jaktprøver, så vil hunden din antageligvis ikke avle valper som er gode viltfinnere.

Det betyr ikke at hunden din ikke er god, men indeksene tar hensyn til langt mer enn hundens egne prestasjoner.

Dersom hunden din har egne valper, vil deres resultater selvsagt bli tillagt mer vekt mer enn resultater fra søsken, tanter og onkler.

Rasens gjennomsnitt vil hele tiden være en bevegelig størrelse. Etterhvert som rasen utvikler seg og gjør det bedre på jaktprøver, vil kravet til 100 bli høyere.

Derfor vil eldre hunder etterhvert få vanskeligere for å opprettholde gode indekser, så sant det er framgang i rasen.

Utregning og vektlegging

I dag brukes resultatene fra jaktprøver til å regne ut hundenes indekser for jaktlyst og viltfinnerevne. Karakterene dommeren gir en hund, blir imidlertid ikke brukt isolert sett. Disse tallene blir sett i sammenheng med andre tallkarakterer som er gitt til andre hunder på samme prøve.

– Alle dataene som blir lagt inn i systemet, blir justert i forhold til en hel rekke momenter, forklarer Ødegård.

Han jobber sammen med raseklubbene for å finne så korrekte utregninger som mulig. Ulike prøvetyper, for eksempel, må vektlegges ulikt.

I en kvalitetsklasse som Åpen klasse (AK) blir hundene vurdert hver for seg. I teorien kan alle få toppkarakter.

Mens i Vinnerklasse (VK) konkurrerer hundene mot hverandre, og en viktig del av dommerens oppgave er å rangere hundene. I VK deltar kun hunder som har fått 1. AK. Dermed blir VK-klassen mindre relevant for avlsarbeidet enn AK.

Et annet eksempel er en hund som deltar på en prøve hvor det er lite fugl, og det kan være kun én hund som får et fuglearbeid. Den ene hunden vil bli bedre rangert enn en hund som er på en prøve og får to fuglearbeid, hvis den er én blant 20 hunder der som lykkes gjentatte ganger i fugl. Da regnes det som lettere å lykkes i fugl på den prøven, enn på den prøven hvor det kun var én hund som fant fugl.

Premiegraden som hunden oppnår, er ikke med i beregningene.

Noen førere ønsker å forklare hundens premie, eller mangel på sådan, med at føreren har gjort feil på prøven. Men slike feil blir ikke tatt med i utregningen. Det er karakterene hunden oppnår for jaktlyst og registreringer av antall stander (viltfinnerevne) som er tellende.

Hvor mye har avlen å si?

Det har vært stort engasjement rundt innføringen av indeksene. Noen hunder (riktignok ikke mange) får ikke godkjente parringer på grunn av at indeksene er for lave. Andre må lete nøye etter partner for å finne en annen hund som kan veie opp for egne svake indekser. Det fins også eksempler på hunder som gjør det bra på jakt, men likevel har dårlige indekser. Hvordan er det mulig?

– Indeksene gir ingen fasit om hunden din, understreker Ødegård. Han sier at å bare se på den enkelte hunds egne resultater, ikke er nok til å avgjøre om den vil gi de beste avkommene.

Ødegård påpeker at det antas at for en hunds prestasjoner betyr avlen 20 prosent, mens miljø betyr 80 prosent.

– Det betyr at miljøet utvilsomt er den mest avgjørende faktoren for hvordan hunden blir, sier Ødegård.

Miljø er alt som påvirker hundens resultater på jaktprøvene: oppvekst, trening, kjønn, eier, været og dommerens vurdering. Dette forteller oss også hvor vanskelig det er å regne på arvbarheten på bestemte egenskaper, og hvorfor det krever et svært avansert regneprogram som kan vekte hundens resultater på en korrekt måte.

Jaktprøveresultatene må veies avhengig av hvilken klasse hunden deltar i, hvordan andre hunder gjør det på samme prøve, hvordan familien gjør det, og samtidig vektlegge nær familie, og ikke minst avkom, mer enn tanter og onkler.

Dessuten må utregningen ta hensyn til hvilke egenskaper som avkommene antageligvis arver fra tispa og hannhunden. I forhold til HD-indeksen betyr det at om en hannhund har fire kull hvor det alltid oppstår tilfelle(r) av HD, så vil denne hannhunden få en lavere indeks enn tispa som han parret med, fordi det er sannsynlig at HD-en ble nedarvet mer fra han.

Selv om 80 prosent skyldes annet enn arv, er ikke de øvrige 20 prosentene uviktige. Det er de som betyr noe for neste generasjon. Det er bare genene som nedarves, mens de andre elementene varierer fra individ til individ, og fra generasjon til generasjon. Det er derfor i overgangen fra en generasjon til den neste, at forbedrede egenskaper kan skapes ved optimale kombinasjoner av gener fra begge foreldre.

I neste generasjon kan enda mer bli utviklet og forbedret. Dermed kan man oppnå god utvikling hos en rase dersom man jobber bevisst med hvilke egenskaper man vil utvikle.

Nesten HD-fri rase

Korthåret vorsteh er en rase som har få tilfeller av HD. Rasen har også få tilfeller av HD-grad B, som også regnes som HD-fri.

– For en rase hvor A er gjennomsnittet (100), vil én B senke indeksen mye, forklarer Ødegård.

Derfor ser dette negativt ut for hunden, selv om dette er en HD-fri hund, og slekten er HD-fri.

Imidlertid mener Ødegård at det allikevel er viktig å fortsette å registrere HD-resultatene, slik at vi kan følge med om utviklingen endrer seg.

HD-indeksen som fuglehundklubbene får utarbeidet er annerledes enn HD-indeksen til Norsk Kennel Klubb (NKK). Grunnen til det, forklarer Ødegård, er at hans system rangerer alle HD-gradene, også A og B, mens NKK-indeksen slår A og B sammen, siden de begge er regnet som «fri».

Sier ikke noe om adferd

– Indeksene blir aldri bedre enn det datagrunnlaget vi har med i beregningene, påpeker Ødegård.

– Derfor bør vi helst ha med så mye som mulig. Så kan man velge hva man vil ta hensyn til i avlen, men da har man mulighet til å oppdage svakheter.

Ødegård understreker at han ikke er noen hundemann, og peker på at indeksene for eksempel ikke sier noe om adferd.

– Et avlsarbeid kan alltid få uheldige konsekvenser, sier han.

– Hvis du avler hardt på en egenskap du setter pris på, kan den ta med seg en annen som du ikke ønsker. Derfor er det viktig å registrere så mye som mulig.

Han nevner bjeffing som eksempel på uønsket adferd, men som per i dag ikke blir registrert. Hadde det kunnet blitt registrert på en god måte, ville vi selvsagt kunne laget indekser på det og.

Avlsstrategi

Norsk Kennel Klubb er opptatt av at rasene skal ha en helhetlig plan for sitt avlsarbeid. For å fremtvinge dette påla de raseklubbene å utarbeide rasespresifikk avlsstrategi (RAS).

I RAS er det for eksempel informasjon om rasens populasjon: Populasjonsstørrelse, gjennomsnittlige kullstørrelse og innavlsgrad. RAS beskriver også situasjonen for rasen når det gjelder helse, mentalitet, bruksegenskaper, adferd og eksteriør.

RAS er et dokument som skal redigeres jevnlig. Dette kan være bra for å oppdage om det skjer urovekkende utvikling på andre områder enn de indeksbaserte.

• RAS – strihår
• RAS – korthår
• RAS – langhår

Vanntett system?

Ødegård er opptatt av at alt bør registreres, slik at vi kan få best mulige indekser på hundene. Imidlertid mener han at raseklubbene selv må vurdere hvordan indeksene skal brukes. Hva ønsker man mer eller mindre av, og hvordan kan indeksene brukes for å oppnå nettopp dette?

– Hele veien er det viktig å jobbe bevisst med å vurdere om vi lykkes med å bringe rasen dit vi ønsker.

Ødegård er åpen om at systemet fremdeles ikke klarer å ta hensyn til alle eventualiteter, som makker og slipptid. Ikke minst er det veldig mange hunder som ikke stiller på prøve i det hele tatt.

– Men jo flere som testes, jo sikrere blir resultatene, sier Ødegård.

– Riktignok er årsaken til at hundene ikke blir stilt, også viktig. Er det fordi eieren ikke er interessert, så er det så sin sak. Men dersom hunden ikke stilles fordi den ikke er god, så vil det gjøre at dårlige hunder blir lite synlig i indeksene. I avl er gode resultater like viktig som dårlige resultater.

Det skal bli spennende å se hvor indeksene fører rasene.

Under distriktskonferansen til Norsk Vorstehhund Klubb 2014 holdt Jørgen Ødegård et foredrag:

• Last ned: Hundeavl – presentasjon av Jørgen Ødegård (Power point)
• Last ned: Hundeavl – presentasjon av Jørgen Ødegård (PDF)

Her kan du lese mer om NVKs avlskriterer – som flere ganger er blitt endret og oppdatert av klubbens representantskapsmøte.

Indeksene var også tema på NVKs avlsserminar i 2015