Har du HD-røntget hunden din?

NVK er opptatt av at flest mulig skal HD-røntge hunden sin. Her forklarer avlsrådets leder hvorfor dette er viktig.

HD-utviklingen innen rasene våre er noe avlsrådet i NVK følger tett.

Det er med bekymring vi konstaterer at det er relativt høy andel hunder med HD av hunder røntget så langt i 2018.

For strihåret vorsteh (SV) er det over 20 prosent HD, og for korthåret vorsteh (KV) er det 14 prosent HD. I tillegg kommer at andel hunder med B-hofter er stadig økende. For langhåret vorsteh (LV) er det så små tall at det er vanskelig å vurdere.

KV har jo tradisjonelt hatt lite problemer med HD. Når vi ser bak tallene her, ser vi at det er liten «spredning». HD er stort sett knyttet til et par importer. Da er det lettere å håndtere ved å være restriktiv med avl når det gjelder avkom etter disse.

Tiltak i ny avlsplan

På SV har det over tid vært høyere andel HD enn ønskelig. Dette er noe vi må tenke på når vi i disse dager arbeider med ny avlsplan som skal legges frem på neste års distriktsamling.

Avlsrådet har diskutert strategi og tiltak i forbindelse med HD-situasjonen.

Det er for tiden lav produksjon av valper. Vi ser derfor ikke at det er hensiktsmessig å skjerpe inn på kravene til avlshunder, da vi ønsker høyere produksjon.

For KV har vi ikke indekskrav for HD, men krav om at en av foreldrene skal ha A-hofter, dvs den andre kan ha B-hofter. For SV er det krav om 195 i samlet HD indeks, noe som altså er lavere enn gjennomsnittet. (en hund på snittet har indeks på 100). Samtidig er HD bare et av mange krav og forhold vi må tenke på, og vi må ikke ha så strenge krav at vi får for smal avlsbase.

HD-indeksene

Klubben har valgt å utarbeide indekser for HD. Årsaken er at en indeks gir et bedre bilde av i hvilken grad en hund vil nedarve HD til sine avkom enn hundens egen status. I indeksen er status til alle hundens slektninger en del av beregningsgrunnlaget.

Jo flere slektninger som er med – jo sikrere indeks. Indeks gjør det mulig å skille mellom hunder med samme status. Hvis valget står mellom to hannhunder med A-hofter, men den ene har 90 i HD indeks og den andre har 110, så er valget enkelt om de ellers står nokså likt. Husk at de fleste hunder med HD har foreldre uten HD!

Hvorfor er det ikke bedring?

Noen stiller spørsmål ved hvorfor vi ikke ser bedring i tallene etter at vi innførte indekser. Det er en ganske god forklaring på dette. Det er at det ikke i stor nok grad tas hensyn til indekser og B-hofter ved kombinasjon av hunder. Vi vet at hunder med B-hofter avler flere hunder med B-hofter og C-hofter enn hunder med A-hofter.

A- og B-hofter er definert som HD-frie. Samtidig må vi være klar over at det er glidende overganger mellom en A-hofte og en B-hofte, og mellom en B-hofte og en C-hofte osv. Det er derfor litt kunstig å dele inn i A, B, C osv. Men et sted må grensen gå. Vi må ha noe å forholde oss til, et målesystem.

Det er ingen tvil om at en A-hofte er «bedre» enn en B-hofte. Skalaen skal illustrere hvor perfekt lårbeinet passer inn i hofteskålen. Ved A-hofter passer dette perfekt. Noen land skiller til og med mellom A-hofter; A1 og A2.

Så hvilke tiltak står vi igjen med når vi ikke vil skjerpe inn avlskriteriene per i dag?

Vi kan øke sikkerheten på HD-indeksene!

Sikkerheten sier noe om korrelasjonen mellom indeksverdien og den sanne avlsverdien. Dvs hvor «riktig» indeksen er. Hvis indeksen har lav sikkerhet, betyr det at vi kan forvente endringer i indeksen når vi får inn flere data, flere resultater fra slektninger.

Vi kan øke sikkerheten ved at flere sørger for å røntge hundene sine. Oppdretterne må «henge på» valpekjøperne sine. Enhver vorsteheier bør ta ansvar for å røntge sin egen hund, til beste for rasen.

Jo flere som røntger hundene sine, jo mer data puttes inn i indeks-systemet, og jo sikrere blir indeksen.

Når det gjelder importer eller hunder med mye utenlandsk blod i linjene, så er indeksene i mindre grad å stole på enn for hunder med mange norske slektninger.

Vi jobber derfor med å få en ordning der vi «deler» HD-resultater med våre naboland. Målet er å få HD-data fra slektninger av våre hunder som røntges i naboland, med inn i våre beregninger. Dette vil være verdifullt i forhold til å øke sikkerheten.

Skulle man være så uheldig å ha en hund med HD, så er det en stor fordel å være klar over dette, med tanke på best mulig opplegg for trening og aktivisering.

Avlsrådet oppfordrer derfor alle vorsteheiere til å røntge hundene sine. Dette er like viktig for både korthåret, strihåret og langhåret vorsteh.

Dersom du vil sjekke HD-status på enkelthunder og linjer, kan dette gjøres både i NVKs Datahound (enkelthunder og per kull) og i NKKs Dogweb. I Dogweb kan man i tillegg søke opp f.eks alle som er røntget i den enkelte rase og for det tidsrom man ønsker, f.eks 2018.