Av Karina Kolflaath, Avlsrådet KV 

Avlsrådet for KV består av Ingeborg Nina Nygaard, Anne Grete Langeland og Karina Kolflaath. Det har vært en del utskiftinger i avlsrådet de siste 3 årene, noe som har preget kontinuiteten i arbeidet.

Ny avlsstrategi

I 2018 var det mye å sette seg inn i, da flere av oss er relativt ferske i våre verv, og med revisjon av omfattende dokumenter: Arbeidet med ny RAS – rasespesifikk avlsstrategi – som nå erstatter det som tidligere var avlsplan – har krevd svært mye tid i 2018 og begynnelsen av 2019. Det samme gjelder arbeidet med revisjon av rasekompendiet som vi nå venter på at NKK skal godkjenne. Avlsrådet KV har jevnlige telefonmøter, fra 1-3 møter hver måned, i tillegg til de større fellesmøtene i AR. Arbeidsbelastningen er tidvis stor.

På bakgrunn av at vi har en rase som over tid har hatt en nedgang i antall individer, besluttet vi å be RS nå i februar om å lempe på en del av alvskriteriene. Noe ble vedtatt, andre forslag ble forkastet.

Det kom INGEN forslag fra distriktene som møtte på årets RS om hvordan vi kan arbeide for å få større interesse for vår rase. Avlsrådet oppfordrer flere av distriktsrepresentantene til å møte opp på RS og årsmøtet. Fra nord var det kun nyoppnevnt representant i Finnmark som møtte.

På DK/RS utveksles viktig info, og det foregår mange spennende diskusjoner. Det er viktig for DK-ene å bygge nettverk med andre DK, og få inspirasjon til aktivitet i distriktene rundt om i landet. Større aktivitet vil kanskje også gi en større interesse for rasen i fuglehundmiljøet – hva vet vi?

Kontakten med oppdretterne er generelt god, men vi registrerer at en del bruker hannhunder som er forbi grensen anbefalt grense, dvs. ca 20-30 valper, og noen også over «matadorgrensen» på 5  prosent.

I disse tilfellene er vi som avlsråd ikke involvert i parringen, og oppdretterne går med dette mot klubbens vedtatte retningslinjer og avlskriterier, og det som NVK ønsker med utviklingen av vår rase.

Vi anbefaler alle som skal bruke hundene sine i avl, det være seg tispe eller hannhund, å sette seg godt inn i gjeldende RAS som altså nå fungerer som avlsplan. Der fremkommer det godt hva vi ønsker å ha et sterkt fokus på i det videre avlsarbeidet – både av positive og negative egenskaper.

Avlsgrunnlaget  

Avlsrådet oppfordrer dere som er hannhundeiere til å sjekke om din hannhund oppfyller kravene for å bli godkjent som avlsdyr, slik at vi kan få de inn på listen vår over godkjente avlsdyr. Det samme gjelder for tisper. Vi ønsker at flere avler på de gode tispene sine.

Vi legger hunden din inn på listen over godkjente i avlsdyr hvis kriteriene er oppfylt. AR har ikke kapasitet til å holde oversikt over dette – det er ditt ansvar som hundeeier å melde dette inn til oss. Send også med bilder av hunden.

Genetisk variasjon har fremdeles stort fokus.

AR har fått aksept for å bruke skjønn i tilfeller med høyt innslag av utenlandske hunder, siden disse blir plassert på historisk middelverdi for rasen.

Noen importdyr får etter hvert egne prøvestarter og resultater, noe som vil gi mer pålitelige data.

Imidlertid må vi alltid ta høyde for at vi kan få inn uønskede lidelser/sykdommer ved bruk av utenlandsk avlsmateriale. Spesielt i forhold til HD ser vi at utenlandske oppdrettere/KV-eiere i langt mindre grad enn oss, tar røntgen av hundenes hofter i samme omfang som vi i Norge. Vi ønsker også økt grad av HD-røntgen på norske KV.  Den oppståtte situasjon med kraftig økning av HD hos vår rase, kan i stor grad tilskrives bruk av utenlandsk avlsmateriale.

Oppdrettere som ønsker å ta inn nytt blod, bes om å ta kontakt med avlsrådet for kontaktinfo og kvalitetssjekk av importen, så bidrar vi så langt vi har oversikt.  Vi tenker spesielt på at de er gentestet for sykdommer vi ikke ønsker å ha inn i vår avl, og at de har friske hofter på linjen de er avlet på. Dette finner du mer om i RAS.

Registrering av valper og kull

I 2018 ble det registrert 190 korthårvalper fra totalt 25 valpekull Dette er en nedgang fra 2017. Antall registrerte valper er et gjennomsnitt på 216, regnet over de siste 10 år.

Gemytt og atferd

Gemyttet hos rasen er slik vi ser det, jevnt over veldig bra. Vi har siste året hatt fokus på å få inn rapporter om uønsket atferd. Dette kan være alt fra piping til angrep og dominering av andre hunder, losing på makker og vedvarende jaging av reinsdyr.

Vi ønsker rapporter både fra jaktprøvedommere og utstillingsdommere der det registreres uønsket atferd.

Helse og eksteriør

Det generelle inntrykket er at rasen har god helse, selv om det bare er resultatene fra HD-røntgen som blir systematisk registrert. Totalt ble 93 hunder HD-røntget i 2018, og 13 stk fikk diagnosen HD, svak grad C. En hund med grad D (trekkhund). Med andre ord en betydelig økning av HD hos vår rase.

Forekomst som her fremstilles i prosent, må ses i forhold til antall røntgede individer.

Det forrige avlsrådet beskriver i sin årsrapport for 2015 at forekomst av HD frem til 2015 hadde holdt seg stabilt på ca. 3 prosent de 10 forutgående år.

Vi må derfor kunne slå fast at vi er inne i en negativ utvikling når det gjelder HD på vår rase, men en økning fra 3 prosent i 2015 og de 10 forutgående år, til 7,4 i 2017 og 15,1 i 2018. Dette også sett i relasjon til antall HD-røntgede individer de siste fire år.

ÅR	ANTALL RØNTGET	ANDEL HD
2015	102 hunder	3,0 prosent
2016	111 hunder	5,4 prosent
2017	108 hunder	7,4 prosent
2018	93 hunder	15,1 prosent

Dessverre ser vi at forekomsten av HD fortsatt ser ut til å være økende i 2019. Avlsrådet følger statistikken i Dogweb ukentlig.

For årets fire første måneder i 2019 ser vi en forekomst på hele 19 prosent HD blant de 42 hundene som er HD-fotografert. Her er det 25 med A-hofter, 9 med B-hofter, 6 med C-hofter og 2 med D-hofter.

Vi vil derfor oppfordre dere alle til å vurdere nøye hvordan hoftestatus på linjene til hundene dere ønsker å bruke i avl er, og det samme på hannhunder dere ønsker å bruke. Vi minner om at det er glidende overganger fra B-hofter til C-hofter!

I den situasjonen vi er kommet i med rasen nå, ville jeg ubetinget valgt partner med A-hofter, selv om dette heller ikke er noen garanti.

Vi ser dessverre at HD også dukker opp i «barnebarnleddet», selv der både mor og far har A-hofter, til et individ som blir diagnostisert med HD. Derfor lønner det seg å gå grundig til verks når du skal vurdere HD-status på en kombinasjon du har lyst å gjøre.

Og – det aller beste verktøyet er indeksene på HD. De blir nå mer og mer sikre. Vi ser hunder med A-hofter med indekser helt nede på 80-tallet. Da er du fortsatt på gyngende grunn hvis du bruker hunden din i avl med en så lav HD-indeks!

Leder i avlsrådet som er en erfaren veterinær, har skrevet en artikkel i Fuglehunden nr 1-2019, som vi anbefaler dere alle å lese grundig. Avlsrådets leder har også nylig publisert en artikkel om HD generelt og hos KV spesielt. Vi oppfordrer dere sterkt til å lese denne. Vi oppfordrer dere alle til å HD-fotografere hundene deres, selv om dere ikke tenker å bruke dem i avl. Det er svært viktig nå å få så fullstendig informasjon som mulig om HD-status i kullene.

Eksteriør

Avlsrådet har bedt NKK om å få måle høyde på alle våre hunder på utstilling. Dette skal etter planen gjennomføres i 2019 og 2020. Vi vil da få et utgangspunkt for å se om/hvordan høyden på våre raser endrer seg over tid.

For egen del opplevde jeg at høydemåling ble gjennomført på alle KV på NKKs utstilling i Tromsø i mai. Dersom dere har vært på utstillingen hvor høydemåling ikke ble gjennomført, så tips oss gjerne om det!

Helsesituasjonen på korthåret vorstehhund

På linje med NKK ønsker vi å ha et økt fokus på helse i tiden framover. Utover det som er beskrevet om HD foran, kan vi fortsatt beskrive KV som en frisk rase, men vi har fått noen tilbakemeldinger om sykdom og allergier.

AR fikk i 2018 melding om noen få tilfeller av allergi. I 2019 har vi også fått rapportert et tilfelle av utslett hos en 2 år gammel hund som ble så alvorlig at det endte med avliving. Vi har også fått rapport om epilepsi. AR fraråder i vårt avlsarbeid kombinasjoner av linjer der vi har sett samme type sykdomstilfeller på begge sider.

I 2019 har vi også fått flere henvendelser som gjelder skjelving hos KV. Det har vært sendt inn både veterinærerklæringer og flere filmsnutter. Avlsrådet registrerer alle slike opplysninger, og følger opp i avlsarbeidet med informasjon så langt vi kan. Skjelvinger hos hund kan skyldes ulike tilstander. Vår strategi på denne tilstanden er å ikke krysse linjer der hvor dette er rapportert på begge sider.

• Skjelving og sykdommer – meld fra!

Når man leser om genetiske sykdommer på KV i ulike land, fremgår det at KV er en frisk rase med noen få genetiske helseutfordringer. Ulike land setter fokus på ulike helseutfordringer. De fleste land har hofter i fokus i tillegg til en rekke andre sykdommer.

I USA for eks. oppfordres det til PRA-undersøkelse av hundens øyne, samt ultralydundersøkelse av hjerte (arvelig innsnevring på hovedpulsåren, subaortic stenosis), blodprøve for vWD, samt hyppige blodprøver for å sjekke stoffskifte (hypothyroidisme).

I England tester man i tillegg til HD og EBJ og vWD, for Cone degeneration (CD, eller dagblindhet) og Lupoid dermatosis (hudsykdom).

Avlsrådet fortsetter å følge med på hva som skjer ute i verden på KV-fronten så godt det lar seg gjøre, og iverksette tiltak hvis det blir nødvendig.

Vi registrerer at noen tisper også har gått tom ved parring.  Avlsrådet følger med på dette.  Et par råd: Tispen trenger ro og litt oppforing i forkant og etterkant av parring. Hannhundeieren bør også tenke på dette og ikke kjøre hannhunden for hardt, samt gi litt oppfôring i forkant.

Som nevnt ber vi om at sykdommer som potensielt kan være arvelige, blir rapportert inn til avlsrådet slik at vi kan unngå å kombinere enkeltdyr og linjer som har de samme svakhetene.

Eksempler på sykdommer som kan ha en arvelig komponent er korsbåndskader, bruskløsning (OCD), epilepsi, øyelidelser som f. eks innrullede øyelokk og hudlidelser som allergi.

Resultater 2018

Det har vært en gledelig økning i antall jaktpremieringer på KV de siste årene. I 2014 var det 195 premieringer. Dette steg til 269 premier i 2015, og i 2018 var det 217  i Norge. Nedgangen kan ha sammenheng med nedgang i antall hunder i rasen generelt.

På utstilling skulle vi gjerne fått vist frem flere KV. For at dommerne våre skal bli flinke å dømme rasen, trenger de å dømme mange. Dommerne har ulikt subjektivt skjønn. AR fremmet til årets RS forslag om minst to utstillingsresultater med to forskjellige dommere i tilknytning til revisjon av alvskriteriene. Det ble vedtatt. Vi minner om at en velbygget hund er mindre utsatt for belastningsskader!

Flere norske hunder har i 2018 og i 2019 oppnådd championater og titler på utstillinger utenlands. I 2019 har vi sågar også fått en KV som er blitt internasjonal jaktchampion – det vi vi ikke hatt før så vidt vi vet!

Avlsrådet vil fortsatt invitere dere alle til kontakt og dialog i avlsarbeidet. Vær ikke redd for å ta kontakt. Ingen spørsmål er for store eller for små – det er kun gjennom samarbeid og bruk av gode kunnskapsgrunnlag at vi kan ta den fantastiske rasen vår videre med god kvalitet.

På vegne av avlsrådet for KV

Karina Kolflaath,

juni 2019