Om barter og bryn hos strihåret vorsteh

Om barter og bryn hos strihåret vorsteh

Vi i avlsrådet for strihår har fått flere og flere henvendelser om en gentest for barter og bryn, og om dette er noe vi har tenkt å implementere. Jeg forsøker i artikkelen under å utbrodere litt om denne, og kjapt si noe om fordeler og ulemper med den.

Finnes det en gentest som påviser barter og bryn, og er dette noe avlsrådet har vurdert å ta inn som avlskrav eller i det minste sterkt anbefale hundeeiere å sjekke hos sine strihår?

For å kjapt gå gjennom genetikken først. Jeg skrev i 2019 en kort artikkel om farger og genetikk hvor jeg så vidt nevnte ordene recessivt og dominante genvarianter. For å friske opp:
En recessiv egenskap kommer bare til uttrykk dersom begge genvariantene individet arver (en fra far og en fra mor) er recessive. Dominante egenskaper kommer til uttrykk dersom individet arver en eller flere dominante genvarianter.

I 2011 ble det publisert en studie blant dachshunder som identifiserte et gen som kodet for barter og bryn, dette genet kalles RSPO2. Jeg vil heretter referere til det som bartegenet.
Studiet fant at strihårete dachshunder hadde dominant genvariant. Dette ble sjekket opp mot andre raser og man fant at alle strihårete raser har dette genet.

Så vidt jeg har klart å finne arves dette genet på en slik måte at man arver en genvariant fra far og en fra mor, og summen av dette bestemmer hvordan genet kommer til uttrykk hos individet.

Det finnes to forskjellige genvarianter, dominant genvariant som benevnes med stor bokstav, F, og recessiv genvariant som benevnes med liten bokstav, f.

For at et individ skal utvikle lengre hår rundt snute og øyne, altså bart og bryn, må den ha minst 1 dominant genvariant.

Med andre ord vil både F/F og F/f gi hunder med bart og bryn, mens f/f gir hunder uten disse egenskapene.

Tabell 1:Både mor og far er homozygot dominant for egenskapen bart/bryn.

 

Mor
 Gen F F
Far F F/F F/F
F F/F F/F

tabell 2: Far er homozygot dominant, mor er heterozygot.

 

Mor
 Gen F f
Far F F/F F/f
F F/F F/f

Tabell 3: far er homozygot dominant, mor er homozygot recessiv

 

Mor
 Gen f f
Far F F/f F/f
F F/f F/f

tabell 4: både mor og far er heterozygot

 

Mor
 Gen F f
Far F F/F F/f
f f/F f/f

 

tabell 5: Far er heterozygot, mor er homozygot recessiv

Mor
 Gen f f
Far F F/f F/f
f f/f f/f

tabell 6: både mor og far er homozygot recessiv

Mor
 Gen f f
Far f f/f f/f
f f/f f/f

 

Som vi ser av tabellene 1 og 6 over, vil alle avkommene etter to hunder som er homozygot dominant (altså at begge deres genvarianter er dominante), bli homozygot dominant – alle avkom får barter/bryn. Dersom man krysser to hunder som begge er homozygot recessiv (altså ikke har gener for bart/bryn), vil alle avkom bli homozygot recessiv. Det vil si at ingen avkom for bart/bryn.

Avkommene i tabell 2 og 3 vil alle ha bart/bryn. I tabell 4, hvor man krysser to heterozygote individer vil det statistisk sett bli 25% av avkommene som er fri for bart/bryn. Det er altså ikke sikkert at det blir, men dersom man kjører denne typen kombinasjoner veldig mange ganger vil man se at antallet valper uten bart/bryn nærmer seg 25%.
I tabell 5 vil statistisk sett 50% av avkommene blir uten bart/bryn.

Dersom man får et kull med strihår hvor det finnes individer uten bart og bryn, så må begge foreldre inneha minst 1 kopi av den recessive genvarianten som ikke koder for bart/bryn.

Jeg har ikke klart å finne kilder som sier noe om graden av bryn/bart er forskjellig mellom homozygote (altså begge genvariantene er dominante) og heterozygote (en dominant og en recessiv variant), men fra andre genetiske fenomener er dette rimelig å anta, og at homozygote har et sterkere uttrykk av genet.

 

Konsekvenser for avl?

Fordelen med å kjenne denne statusen er at man bedre kan spå om avkommene får bart/bryn. Den negative siden er økonomi, samt at det har lett for å bli ytterligere innskrenkning av avlsbasen vi har i Norge. Dersom man antar at en snau strihår er f/f og denne blir parret med et individ med bart, som da kan være F/f eller F/F, så er sjansen større for å få en genkombinasjon som gir bart/bryn enn en genkombinasjon som ikke gir det.
Vi mener altså at det ikke er nødvendig å kreve denne testen for avl. Det får bli opp til den enkelte hundeeier om man ønsker å undersøke dette.