Gentest for HD?

Avlsrådetsleder Trude Lien har gjort en vurdering av hva som er tilgjengelig av gentester for hofteleddsdysplasi.

Trude Lien leder Avlsrådet i NVK

Avlsrådet har i det siste fått flere spørsmål om det finnes en gentest for HD, og hvorfor vi ikke har informert om dette.

Dette har nok bakgrunn i at tidligere leder Tore Kallekleiv har gått ut og sagt noe om dette i en artikkel der han viser til en slik test og omtaler denne positivt. Les Kallis’ artikkel her!

Finnes det gentest for HD?

Ja, det finnes gentester for HD. Flere kommersielle aktører tilbyr slike tester. Avlsrådet vil ikke anbefale disse testene, vi vil her forklare hvorfor.

Først litt grunnleggende om gentester; vi kan grovt sett dele opp i to ulike typer gentester;

1.Påvise enkeltgen, mutasjonstest

For egenskaper/sykdommer som skyldes et enkelt gen. Slike tester kan gi klare svar på om et individ har denne mutasjonen i et gen og om det er i enkelt eller dobbel dose, dvs om individet er fri for genet, er bærer eller syk.

Eksempler på slike gentester er gentest for von Willebrand hos Strihåret Vorsteh eller CL hos Engelsk setter.

Disse testene er nyttige og sikre.

2.Markør-tester

Risikotester som sier noe om risiko for å utvikle en egenskap, for eksempel en sykdom som HD.

Tester som er utviklet for sykdommer/egenskaper som styres av mange gener, dvs der mange gener sammen bestemmer disposisjon for sykdommen.

Hvor pålitelige slike tester er avhenger av hvor mange gener /gensekvenser man klarer å identifisere av det totale antall gensekvenser (SNPer) som koder for egenskapen/sykdommen. Og om man identifiserer gensekvenser som er vesentlige for utviklingen.

(Gensekvens kan også uttrykkes som SNP som er DNA strekk på et gen som koder for hvordan en egenskap vil vise seg)

På nettsiden til en aktør som tilbyr slike tester kan vi lese at de tilbyr to ulike tester for HD;

Test H019 og test H421, disse testene tilbys for alle raser, inkludert vorsteh-rasene.

Om testene skriver de:

Denne markøren er en del av et panel med genetiske faktorer som påvirker løshet i hofteskålen (hofteleddsdysplasi).

For hver genetiske faktorer hos en multifaktoriell sykdom kan resultatene beskrives som ‘Normal’, ‘Bærer’ eller ‘Affisert’.

Dyr med den ønskede genvarianten beskrives som ‘Normal’. Dyr som bærer én kopi av den uønskede genetiske varianten blir angitt som ‘bærer’, mens dyr som har to kopier av den uønskede genetiske varianten blir angitt som ‘affisert’.

Hver test er en del av en multifaktoriell sykdom. Et dyr kan være normal for hofteleddsdysplasi 1, men samtidig være affisert for hofteleddsdysplasi 2. Denne informasjonen kan benyttes ved avl.

Markørene gir et inntrykk av hvor stor risiko en hund har for å utvikle hofteleddsdysplasi. Hunder som er ‘normal’ for hofteleddsdysplasi 1 og 2 har lavere risiko for å utvikle sykdommen sammenlignet med hunder som er ‘affisert’ for hofteleddsdysplasi 1 og 2.

For hver genetiske faktor ved en multifaktoriell sykdom kan de genetiske variantene beskrives som gunstig (N) eller ugunstig (HL).
N/N: Dyret har to kopier av det gunstige allelet, og har ingen økt risiko for å utvikle hofteløshet. Ingen avkom vil få det ugunstige allelet hvis dyret brukes i avl.
N/HL: Dyret har en kopi av det gunstige allelet og en kopi av det ugunstige allelet. Dette dyret risikerer å utvikle hofteløshet. Hvis man bruker dyret i avl vil 50 % av avkommene arve det ugunstige allelet.
HL/HL: Dyret har to kopier av det ugunstige allelet. Dette dyret risikerer å utvikle hofteløshet. Alle avkommene vil arve det ugunstige allelet hvis dette dyret brukes i avl.

Det er en motsigelse i argumentet for disse to testene. (H919 og H421).

Det som det testes for her er 2 enkeltalleler/gensegment/SNP

Det opplyses at det er en multigenetisk lidelse, noe alle er enige om, og presenterer så resultatene som fri, bærer eller homozygot (syk). Det er jo for så vidt riktig, men det betyr bare at den aktuelle hunden er fri/bærer/homozygot for akkurat dette gensegmentet.

Men det informeres ikke om at det trolig er tusenvis av slike gensegmenter som er med å gi genetikken bak HD. Det sies heller ikke noe om hvor stor del av den genetiske variasjonen i HD som skyldes akkurat disse to gensegmentene.

Avlsrådet har konferert med fagmiljø på NMBU. Vi fikk en henvisning til en av de første store studiene som er gjort på dette området:

“Canine Hip Dysplasia is Predictable by Genotyping” (se referanse under)

Denne studien sier at det trengs et MINIMUM av 100-500 gensegmenter/SNPer  for å oppnå et minimum av sikkerhet for å genetisk forklare HD .

Anbefalingen er mer enn 2000 SNPer for å få nødvendig sikkerhet på avlsverdien for HD (De har kjørt analyser med opp til 16 tusen SNPer)

Det finnes flere artikler, men dette sier noe om ANTALL gensegment (SNPer) som er nødvendig for HD prediksjon- risiko for HD.

Dette firmaet tilbyr altså test av to – 2 (!) av disse, mens et minimum av sikkerhet for å si noe om risiko for HD er 100-500 slike gensegment-tester.

Avlsrådet har også informasjon om en  dansk undersøkelse av en slik test som ble foretatt på Golden Retriver. 25 hunder ble tatt  HD røntgen av og blodprøve ble undersøkt med en test for 7 ulike gensegmenter/SNPer som var identifisert til å ha påvirkning på HD.

Undersøkelsen viste at det var ingen sammenheng mellom røntgen diagnose og «genetisk diagnose».

14 av 25 hunder som deltok i studien fikk påvist HD (grad C,D,E)ved røntgen. 2 av disse fikk diagnosen minimal risiko for HD etter gentest, 7 fikk diagnosen lav risiko for HD. 9 av 14 hunder med HD ble ikke identifisert med risiko for HD ved hjelp av testen.

Denne gentesten hadde med andre ord ingen verdi. (referanse under)

Det oppgis ingen referanser eller dokumentasjon for testene på nettsiden. Hvilke studier ligger bak?

Firmaet tilbyr etter det vi forstår samme test for alle raser. I realiteten kan en sykdom forårsakes av ulike gener/gensekvenser hos ulike raser. Det må være rett test for rett rase. Noen gener/gensegmenter er bare sykdomsfremkallende ved tilstedeværelse av andre gensegmenter osv. Genetikken er komplisert for slike multigenetiske  lidelser.

I fagmiljøene er det derfor stor skepsis til slike tester.

Også NKK skriver i sin HD-rapport noe om dette, (S 33,34)

Fra rapporten:

Det er usannsynlig at det vil utvikles enkle gentester for å kartlegge HD hos hund, i motsetning til hva man har klart for endel andre sykdommer med enkel nedarving.

Dette ble også gjentatt på hundeavlsseminaret i januar.

I rapporten vises videre til muligheter for kartlegging av genom (GWAS) og bruke dette som et redskap i avlssammenheng. Det vises til «tusenvis» av SNPer i blodprøvene.

Det er mange firma som tilbyr ulike typer gentester både for dyr og mennesker. Dessverre er ikke alle like seriøse, det er kommersielle interesser som ligger bak.

Slike selskaper har gjerne stort spillerom i et marked der kundene har for liten faglig innsikt til å kunne vurdere både påliteligheten av testen og det faglige grunnlaget for den. Det kan være mye penger å hente i uvitenhet og det at hundeiere gjerne vil det beste for hundene sine og for avlen sin.

Konklusjon: Tester for sykdommer med enkel nedarving er stort sett sikre og pålitelige. Tester for sykdommer med multigenetisk bakgrunn (for eksempel HD) og som sier noe om risiko for å utvikle sykdom , har mindre verdi.

Det aktuelle firmaet skriver på sin nettside:

Du må være klar over at våre laboratorier ikke er ansvarlig for hvilke avlsavgjørelser du tar. Dette skyldes den store variasjonen innen både tester og raser. For råd om avlsavgjørelser anbefaler vi at du tar kontakt med din nasjonale eller internasjonale raseklubb, eller med veterinæren din.

Vi tar firmaet på ordet og kommer med et råd: Vær kritiske, dere bør ikke kaste bort penger på en eller to tester for et gensegment  når en trenger minimum 100-500 slike enkelttester for å nærme oss å kunne forklare den genetiske bakgrunnen for HD.

Referanser:

Canine Hip Dysplasia is Predictable by Genotyping

Gang Guo1,§, Zhengkui Zhou2,3,4,§, Yachun Wang1,§, Keyan Zhao5, Lan Zhu6, George Lust7, Linda Hunter4, Steven Friedenberg4, Junya Li3, Yuan Zhang1, Stephen Harris8, Paul Jones8, Jody Sandler9, Ursula Krotscheck4, Rory Todhunter4, and Zhiwu Zhang10,* 1Department of Animal Science, China Agricultural University, Beijing, China 2College of Animal Science and Technology, Northwest A&F University, Yangling, China 3Institute of Animal Science, Chinese Academy of Agricultural Sciences, Beijing, China 4Department of Clinical Sciences, College of Veterinary Medicine, Cornell University, Ithaca, New York, United States of America 5Department of Computational Biology and Statistics, Cornell University, Ithaca, New York, United States of America 6Department of Statistics, Oklahoma State University, Stillwater, Oklahoma, United States of America 7Baker Institute for Animal Health, Cornell University, Ithaca, New York, United States of America 8The WALTHAM Centre for Pet Nutrition, Waltham on the Wolds, Leicestershire, UK 9Guiding Eyes for the Blind, Yorktown Hts, New York, United States of America 10Institute for Genomic Diversity, Cornell University, Ithaca, New York, United States of America

Tidsskrift: Osteoarthritis Cartigage 2011 19(4), s 420-429.

Referanse danske studie: