Siste nytt om NVKs indekser

Les hva Avlsrådets leder, Trude Lien, skriver om indeksene som ligger til grunn for klubbens avlsarbeid.

«Når kommer de nye indeksene?»

Dette er et spørsmål som vi i avlsrådet får relativt ofte. Det er positivt! Det tyder på at indeksene blir brukt.

En del har tidligere vært skeptiske til bruk av indekser i avlsarbeidet, og noe henger nok igjen ennå.

Hva er årsaken til dette? Kanskje først og fremst kunnskap og kompetanse om hva indekser er, og hvordan de fremkommer? Kanskje har vi ikke vært flinke nok til å informere godt nok? Det er svært viktig med god kommunikasjon mellom medlemmer, oppdrettere og klubb/avlsråd.

Litt grunnleggende fakta om indekser:

Indeks er en tallverdi som gjenspeiler den forventede avlsmessige verdi til et individ, for en viss egenskap.

Vi benytter tre ulike indekser i NVK:

HD-indeks
Indeks for jaktlyst
Indeks for stand (viltfinnerevne)

Indeksene fremkommer ved at man putter all kjent informasjon om den enkelte hund inn i et dataprogram (utviklet for forskere, høy brukerterskel).

For HD vil selvsagt informasjon om hundens egen status være viktig. I tillegg kommer status til alle kjente slektninger.

Når det gjelder jaktlyst og stand, bruker vi informasjon fra jaktprøvekritikkene, dvs antall stander og jaktlystkarakter.

Komplisert beregning

Indeksene som beregnes, kommer ut av modellen med verdier som gjennomgår en standardisering til en gjennomsnittsverdi på 100, og et standardavvik på 10, for at man lettere skal kunne forholde seg til verdiene. Verdier over 100 er bedre enn gjennomsnittet, verdier under 100 er dårligere enn gjennomsnittet.

Det er lagt inn en rekke korrigeringer og variabler i dataprogrammet. Resultater fra alle slektninger teller med, men deres vekt i indeksens verdi avtar med den genetiske avstanden fra individet som beregnes. Ved å ta med informasjon fra alle kjente slektninger, øker vi sikkerheten på informasjonen om den enkelte hund betydelig.

Indeksen til en hund sier med andre ord noe om hvor god hunden er som avlshund.

Det genetiske bidraget

Du kan utmerket godt ha en god hund som ikke nødvendigvis er en god avlshund. Som kjent er både avl og miljø viktig for resultatet, dersom du har en hund med gode resultater, men med lave indekser, betyr det sannsynligvis at du er en god hundeeier, som har maktet å få frem det beste i hunden din. Det er likevel ikke sikkert at dette er en hund det bør avles på.

Premier og championater har ingenting å si for indeksene.

For jaktegenskapene er det relativt lav arvbarhet. Det betyr at det er ekstra høy gevinst ved å benytte indekser i avlsarbeidet, fordi egenskapen som kommer til uttrykk hos hunden, for eksempel hvor høy jaktlyst hunden har, ikke nødvendigvis sier noe om i hvor stor grad jaktlysten vil nedarves til neste generasjon fra denne hunden.

Indeksen derimot, sier mer om i hvor stor grad denne egenskapen er genetisk betinget hos hunden, og det er det genetiske bidraget vi er ute etter i avlen.

Mange feilkilder

Kvaliteten på indeksene er selvsagt helt avhengig av kvaliteten av det vi putter inn dataprogrammet. Her er det mange feilkilder. Alle vi som driver med fuglehund, vet at jaktprøvedataene kan ha en rekke feil.

Feilene varierer fra hund til hund, fra eier til eier, fra dommer til dommer, og fra dag til dag.

Men de fleste hunder stilles flere ganger på prøver, og en del av disse «feilene» vil i stor grad oppveie hverandre, og redusere den effekt de har på sluttproduktet.

Så er det en del av disse feilene som er mer eller mindre permanente eller systematiske, og som det kan korrigeres for, for eksempel prøvetype, år, klasse, hundens alder osv. For hver hund beregnes disse faktorene fortløpende, og til sammen gir de som resultat at den verdi som framkommer er «renset» for mange av disse forstyrrende elementene.

Vi kan aldri si at «svaret er rett» eller at en indeks er helt riktig, men den verdi som framkommer er betydelig nærmere den genetiske verdien enn den enkelte registrering på den enkelte prøve.

Så, når kommer de nye indeksene?

Rent praktisk kjøres indeksprogrammet to ganger årlig. Resultatene fra alle jaktprøvene og registreringer av HD hentes fra NKKs DogWeb, etter vinterprøvene og etter høstprøvene.

Vi sender så resultatene til Jørgen Ødegaard ved NMBU,som kjører dataprogrammet for oss. Ødegaard kjører beregningene for flere av klubbene i gruppe 7 samtidig.

Vanligvis får vi nye indekser tilbake i juni/juli og i desember. Deretter oppdateres indeksene i Datahound.

Ettersom vi er avhengige av eksterne som gjør denne jobben for oss, mer eller mindre på frivillig basis, har vi ikke full kontroll med tidspunkter for når vi får oppdaterte indekser, og forsinkelser må derfor av og til påregnes.