Randi Schulze har skrevet dette minneordet om sin venn Bjørn Stang.

Vennen Bjørn har reist

Så har atter en av NVKs gamlekarer takket for seg. Bjørn, som ble født i 1935, har betydd mye for klubben, rasen og enkeltpersoner i NVK. 

Han utdannet seg via befalskole, skogskole og ble NLH-forstkandidat, senere forskningsstipendiat.

Men det var ikke bare i Fuglehund-Norge han ble en viktig person. Bjørn jobbet først flere år som juniorekspert for FAO i Venezuela og senere som skogsjef assistent for Fearnley på  Aas gård i  Hakadal.

Det var også her han til slutt bosatte seg sammen med sin kjære Giggi. Bjørn var gjennom en årrekke en vel ansett og mye brukt utstillingsdommer, forøvrig dømte han også på diverse jaktprøver.  

Bjørn hadde gleden av å  jakte over flere gode hunder. Hans første strihår, Bajt, gav mersmak. Tross det trakk han stadig frem ch. Scott til Arne Tofte Pedersen og Hedegårds Heidi til Yngvar Fystro som noen av de bedre.

Skjønt ingen kom etter hvert opp mot hans egen Rypelias Basta. Bjørn fortalte i sin tid dette om Basta: «Den jenta hadde alt, og satte meg på hundekartet med 1. AK m/Æp på Kongsvold. Basta skjøt jeg alt for: Fugl, hare rådyr og elg.» 

Bjørn var problemløser av rang, så da det i sin tid nærmet seg brudd mellom NKK og NJFF, bidro han til at ette ordnet seg.

Og godt løsningsorientert som han var, ble det ikke få konflikter innen NVK og resten av Fuglehund-Norge hvor han bidro til at ting ordnet seg.

Han var forøvrig formann i NVK i 1970-1971 og direktør i NKK 1973. Bjørn var også revisor i klubben i mange år. 

Mange år etter dette var også jeg leder i NVK. Det sier seg selv at det fra tid til annen vil dukke opp problem i en klubb hvor det er mange ildsjeler «under samme tak». Da var det godt å kunne dra til Bjørn i Hakadal og få noen gode råd med på veien videre.

De fleste må innimellom starte med nye hunder, og ambisjonene blir vanligvis ikke mindre. Slik var det også for meg. Hver gang dro jeg til Bjørn med unghunden for å høre hva han syntes. « Jo», sa Bjørn på den rolige måten sin. «Det blir nok hund av dette også»

Da vår gode venn Geggen for noen år siden skulle begraves, kjørte vi sammen til Brumunddal. Lite visste vi da om at det var hans tur neste gang en av gamlekara ga seg.

På en distriktskonferanse for noen år siden, satt jeg på med Bjørn dit. Men han ville hjem før kvelden. Det var selve konferansen som var viktig å få med seg for ham.

For Bjørn var helt til det siste ivrig opptatt av klubbens styre og stell, samt sin favorittrase – den strihårete vorstehhunden. 

Bjørn var gullmerkemann og æresmedlem i NVK.  Han var også en god venn.

Det blir tomt å vite at han ikke lenger finns der opp i Hakadal. Men som mange andre i sporten liker jeg å tenke på at vennene våre har sluttet seg til «Det store VK-partiet.»

Og kanskje har Bjørn nå møtt igjen sin kjære Basta.

I takknemlighet,

Randi Schulze

Roger Brenden, på vegne av Norsk Vorstehhundklubb

Bildet øverst er tatt på Distriktskonferansen i 2017. Da, og sist på DK i 2020, deltok Bjørn livlig i samtalene. De muntre røverhistoriene han fortalte ved bordet under festmiddagen, husker jeg godt, forteller styremedlem Tone Jorde.

Bjørn Stang ble stedt til hvile fra Hakadal kirke 15. desember.