Gullmerkemannen, vorstehmannen og fuglehunddommeren Tommy Lindstrand døde den 29. mars 2025, 82 år gammel.

Tommy var opprinnelig fra Stockholm og flyttet til Kongsvinger tidlig på 1970-tallet sammen med sin kjære Brigitte og to døtre, Monica og Anja.

Han kom tidlig inn i jegermiljøet på Kongsvinger gjennom Kongsvinger Jeger og Fiskeforening, og Varaldskogen ble hans jaktmarker på fugl fra starten av. Han var også aktivt delaktig i forskningprosjektet på storfugl som ble startet på Varaldskogen på 70-tallet. Han mente i hele sitt jegerliv at hunder som hentet sine premier på skog var de beste jakthundene. Men en uke hvert år avsatte han til rypejakt og den uka var hellig.

Han hadde tidlig i sitte jegerliv en strihåret vorsteh som han jaktet med. Han ble kjent med John Torp som drev et godt oppdrett av korthåret vorsteh. Av ham kjøpte han Kongstorps Aya.

Det førte ham inn i jaktprøvemiljøet og han fikk mange fine premier på Aya både på skog, høyfjell, lavland og apport. Han var en friluftsmann på sin hals og han var med og stiftet Kongsvinger og Omegn Hundkjørerklubb på slutten av 70-tallet.

Han registrerte sitt eget kennelnavn, Lindåsen, og han avlet frem et par kull på 80-tallet. Mye reising i forbindelse med jobb gjorde at han ikke fikk tid til å avle så mye. 

Undertegnede ble etterhvert kjent med Tommy etter at jeg overtok en 7 år gammel KV, Kongstorps Menko, av en god kamerat i 1978 og ble med i hundekjørerklubben.

Vårt første møte husker jeg godt. Det var vinteren 1978 inne på myrene vest for Kongsvinger med det flotte navnet «Småhelvete». Jeg snørekjørte innover myrene. Der inne røk det fint fra et kaffebål inntil ei furu. Mannen vinket meg inn og bød meg på nykokt kaffe.

Det var Tommy. Siden den gang har vi vært gode venner og har jaktet og trent våre hunder sammen fra Nordkapp i nord til Kristiansand i syd.

Tommy var en vorstehmann på sin hals og det var KV som sto hans hjerte nærmest, selv om han hadde et par pointere innimellom. Hans siste korthår, Nyfjellets Leon, kjøpte han sommeren 2019. Han hadde aldri mer enn én hund og han tok fine premier på de fleste av dem. Han var en dyktig hundemann.

Tommy var en høyt respektert dommer Jeg hørte aldri noen deltaker si noe negativt om hans avgjørelser. Han la stor vekt det positive som han så i hundene han dømte. Noe han fint uttrykte i den muntlige redegjørelsen og også beskrev på en helt fortreffelig måte. De hundene som fant fugl fikk alltid en rettferdig premie og som han begrunnet meget godt.

Hans kritikker, både muntlig og skriftlig, var en fin og sjarmerende blanding av norsk og svensk språk. Han likte å se den samarbeidende hunden som fant fugl og ga fine sjanser for felling. Hva slags farge eller rase var underordnet.

Han var også en periode medlem i dommerutvalget til Hedmark og Oppland Fuglehundklubb, Han var en dyktig mentor og var med på å utdanne mange fuglehunddommere.

Tommy var også med på å starte opp skogsfuglprøven Kongsvinger Grand Prix.

Inne på Varaldskogen, hvor NVK-gjengen på Kongsvinger hadde tilgang til flotte terreng, ønsket vi å få i gang, primært en fullkombinertprøve, med skog som feltdel i tillegg til åpen skogfuglprøve. Det ble en suksess større enn noen av oss hadde håpet på. På det meste hadde vi bortimot 60 starende i fullkombinert. Tommy dømte både felt og kombinert i et par ti-år på den prøven.

Da det på slutten av 80-tallet ble laget et regelverk for NM-skog, var Tommy sterkt engasjert i det arbeidet bla. annet sammen med Arne Toft Pedersen og folk fra de andre raseklubbene. Han ivret for at alle fuglehundraser skulle få en mulighet til å starte i NM-skog og at alle fuglehundraser var i stand til å bli norgesmestre på skog. Det tok sin tid, men idag ser vi nettopp det, at alle fuglehundraser er i stand til å vinne NM-skog. NM-skog har i dag fått høy status innen fuglehundsporten og arrangeres i alle deler av landet fra nord til sør.

Da NM-skog reglene ble endret til et mer VK-preget reglement med mulighet for bortimot en fordobling av antall deltakere var han også involvert i utformingen av regelverket. Det er et regelverk som NM-skog arrangeres etter i dag med enkelte små tilpasninger opp i gjennom årene. Det satte fart i interessen og økte statusen på arrangementet.

Personlig vil jeg savne Tommys væremåte og hans lune fine måte å uttrykke seg på og ikke minst fine måte som historieforteller. Han var et godt eksempel for oss alle og NVK har mistet en flott mann som absolutt alle satte stor pris på.

HVIL I FRED TOMMY.

Ivar Bakken